Jorda og klimakrisa

26.02.2018 (Oppdatert: 26.02.2018) ,  Kari Bysveen | Nyhet

Bondelagene på Toten tok initiativ til et møte med foredrag av Dag Jørund Lønning. "Jordboka" som han gav ut i høst, har fått stor oppmerksomhet.

Dag Jørund Lønning er forfatteren bak Jordboka. FOTO: Kari Bysveen

Lønning er rektor ved Høgskolen for Landbruk og Bygdeutvikling, og har lang fartstid i diverse prosjekter innen bygdeutvikling. At han nå har skrevet ei bok om jord, kan kanskje overraska mange. Det starta nærmest som en tilfeldighet. Etter å ha vært med å skrive landbruksbloggen og sett at det kom bøker om mange artige ting, slik som ved, veving osv, men bøker om jord var det langt i mellom. Han begynte dermed å skrive om "Jordboka", og det kom mange henvendelser fra folk som ville kjøpe boka. Så da måtte den jo skrives.

For Lønning er det ikke jordboka en endring av sitt fagområde, men han mener bestemt at dyrkamarka er en del av lokal utvikling, at mennesket må gå litt tilbake og få litt mer forståelse for jorda igjen. Mye matjord forsvinner hvert år fordi jordlivet reduseres. Kanskje kjenner vi bare 1/1000 av 1% av jordlivet. Ulike planter leverer ulike karbohydrater via røttene og jordlivet, og betaler dermed de ulike organismene for ulike tjenester, som f.eks. beskyttelse mot sjukdommer. Ensidig vekstskifte gir utarming av jordlivet, og således utarming av jorda. Jorda blir mer utsatt for vann- og vind erosjon. Skremmende tall om at 50-70% av karbonet som en gang var lagra i jorda sitt moldinnhold, er nå som CO2 i atmosfæren. Lønning har reist mye, og gav mange eksempler på positive og negative ting som skjer rundt omkring i inn og utland. At det tar 1000 år å bygge 1 cm matjord er heldigvis en myte. Det kan gå atskillig raskere, bare man er villig til å gjøre flere endringer.

 

Skomaker – bli ved din lest?

Ofte er det viktig at vår profesjon ses med nye øyne. Lønning har nok fått litt pepper fra flere hold for påstandene i boka. Boka er en advarsel om at mye er i ferd med å bli skakkjørt. Klima og miljø aspektet med at vann- og vinderosjon av jord bare øker og øker. Jorda ser rimelig kompakt og daud ut mange steder. På verdensbasis – og i Norge – har moldinnholdet i jorda gått sakte men sikkert ned. Når verdier for jordas reduserte moldinnhold , og atmosfærens økte CO2 innhold sammenlignes, synes det å være en viss sammenheng. Så slik sett er landbruket en del av klimakrisa.

Lønning har imidlertid opplevd mye positivitet fra gardbrukeren. Deltagerne på møtet på Toten var intet unntak. Mange spurte faktisk om hva de skulle gjøre for å bedre jorda si. De viktigste tiltaka er at man bedrer vekstskiftet, og sørger for at jorda ligger svart kortes mulig. Helst bør man ha en grønn vekst på jorda til en hver tid.

 

Politisk endring

Det meste av vårt daglige liv er politisk handling. Ikke minst det å ete. Fortsatt er det vel krav fra politikerne og folket at mat må bli billigere, men forhåpentligvis ikke fra alle. Kortreis mat er et etablert begrep, og mange folk mener faktisk noe med det. Politikeren er gjennomsnittet av befolkningen, og Lønning opplever at mange politikere er opptatt av jord. De syns det er spennende når han begynner å snakke om det universet som er der nede. Det viktigste økosystem som finnes.

At milliarder av jordorganismer, i nært samarbeid med ulike planter, kan gi ei fruktbar jord, og at om jorda stelles rett, har det også positiv effekt på klimaet. Ved å invitere politikerne på ting som har med jord å gjøre, kan det jo hende at vi får til en endring etter hvert. Landbrukspolitikken har til de grader vært fokusert på stordrift de siste åra, og med stordrift blir det spesialisering og ensidig vekstskifte.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.