Mentor ble kårkall hos ung bonde

29.11.2018 (Oppdatert: 15.10.2020) Morten Berntsen

Ola Kaurstad i Vågå er klar på at Mentorordninga i landbruket har vært lærerik og nyttig. Sammen med kona Kjerstin endte han opp med å kjøpe og overta gården til mentorens datter og svigersønn.

Kjerstin og Ola Kaurstad snappet opp Mentorordninga i landbruket ved en tilfeldighet. Nå har mentoren, Kai Valbjør (t.h.), blitt både mentor og kårkall for de unge bøndene. (Foto: Morten Berntsen)

– For oss har mentorordninga vært svært fruktbar. Vi har fått uvurderlig hjelp i starten, sier Ola Kaurstad, som sammenligner den med fadderordninger i skolesystemet eller i næringslivet generelt. 

Han mener mentorordninga nærmest burde vært obligatorisk for alle som starter opp i landbruket. 

– Det er uvurderlig å ha tilgang på en god og objektiv diskusjonspartner, sier Ola.

– Dessuten har det hjulpet oss å komme i kontakt med andre unge i næringa, supplerer Kjerstin. 

Startet med sau

Vi må spole tida ett år tilbake. Kjerstin og Ola Kaurstad har kjøpt seg gård i Vågå kommune i Oppland. En gård som i lengre tid har vært leid ut, og som ikke hadde noen husdyrproduksjon i drift når paret overtok. 

– Vi hadde planer om å drive med sau, og nisjeprodukter basert på det. I tillegg hadde vi begge jobber utenfor gården, forklarer Ola. 

Litt lenger sør i grenda drev Anna og Joacim familiegården etter Live og Kai Valbjør, en gård med melkegeiter, lokalmatproduksjon og turisme. Begge brukerparene visste hvem de andre var, men hadde i utgangspunktet ingen kontakt.  

Snuset opp mentorordninga

Nærmest ved en tilfeldighet snublet Kjerstin og Ola over et tilbud om Mentorordninga i landbruket. Her gjør en erfaren bonde en forpliktene avtale med nyetablerte bønder om kunnskapsoverføring i praksis.

– Jeg fattet umiddelbart interesse for ordningen, og sendte i vegen en e-post for å høre om vi fikk plass, siden påmeldingsfristen egentlig hadde utløpt. Heldigvis for oss var det fortsatt muligheter, forteller Ola. 

Han etterlyser en bedre markedsføring av ordningen, som han vurderer som enestående i landbruket. 

– I alle yrker og på skolen får man en fadder som viser deg hvordan ting henger sammen og hva som er lurt å gjøre. Det er bare i landbruket man er overlatt til seg selv etter konsesjonsbehandlingen, Og det trenger ikke bestandig å gå like bra, sier Ola Kaurstad, som selv har erfaring som økonomirådgiver i Tine. 

Gjennom mentorordninga ble Kjerstin og Ola koblet sammen med Kai Valbjør, mye takket være en lokal rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving som kjenner et stort antall bønder. Om en ikke skal sammenligne rådgiveren med Kirsten giftekniv, må det være lov å si at det ble full match mellom brukerparet og mentor. Allerede etter det første offisielle møtet gjennom mentorordninga i januar, skulle det vise seg at likhetene var mange. 

– Vi har svært like tanker om gårdsdrift og hvordan man kan videreutvikle denne. Samtidig har vi samme verdisyn når det kommer til økologi, sier Kai. 

Overtok gården

Etter ei tid, hvor alle gikk litt rundt grøten, tok Ola motet til seg. Han spurte om det kunne være aktuelt å få kjøpe gården. 

– Hvis vi skulle forpaktet denne gården, ville utviklinga hos oss stoppet opp. Derfor kom vi fram til at det beste var å kjøpe Valbjør og selge den gården vi først hadde kjøpt, forteller Ola. 

– Min datter og svigersønn hadde egentlig drevet gården et par år, men fant ut at gårdsdrift ikke passet. Vi gruet oss for å finne en kjøper, og tanken måtte modnes. Når vi fant svært aktuelle kandidater i nabolaget, var det ingenting å vente med, sier Kai Valbjør. 

Dermed var gårdsoverdragelsen et faktum, og sommeren har i stor grad gått med til å flytte. Nå har mentoren også blitt kårkall på gården. 

– Vi spøker med at Live og Kai har boplikt, og ikke borett. Vi er avhengig av råd, tips og en hjelpende hånd i ny og ne, for å komme oss godt inn i drifta, sier Ola. 

Videre planer for drifta

Sau ble byttet ut med melkegeiter, og nå har Kjerstin og Ola ei melkekvote på 80 tonn som skal fylles. Selv om det er mye å sette seg inn i når man tar over en produksjon i full drift, ligger ikke det unge brukerparet på latsiden når det gjelder videreutvikling. 

– Vi har hovedfokus på å videreutvikle gårdsdrifta, og tar tak i investeringer på mekaniseringssiden i fjøset. Dette muliggjør en effektiv arbeidshverdag og gir rom til å ta i mot turister som forhåndsbestiller overnattinger. Geita er fantastisk med at den gir stabil melkeinntekt på relativt beskjedne maskininvesteringer, sier Ola. 

Investeringer i fjøset skal frigjøre tid til å ta i mot forhåndsbooka overnattingsgjester. (Foto: Morten Berntsen)

 

Toveis kommunikasjon

Mentorordninga blir pekt på som en viktig arena for diskusjon, og rådene går ikke bare den ene vegen. 

– Vi har definitivt kommunisert begge veger. Som mentor har jeg virkelig sett at det finnes flere måter å gjøre ting på, at det finnes flere veger til mål. Det er ikke nødvendigvis slik man har trodd sjøl, forteller Kai. 

Ola Kaurstad peker på at man gjennom mentorordninga får en diskusjonspartner som har sagt seg villig til å stille opp, og som får godtgjørelse for jobben. Det gir en lavere terskel for å ta kontakt og stille alle de underlige spørsmålene en nyoppstarta bonde sitter med. 

– Det er viktig å erkjenne at en ikke er verdensmester, og da er det godt å ha en mentor man kan spørre til råds, sier han. 

– Selv om vi ikke hadde kjøpt gården, hadde vi definitivt fortsatt å ha kontakt med Kai, supplerer Kjerstin. 

  Gjennom ordninga har også mentoren lært mye. – Jeg har sett at det er flere måter å gjøre ting på, sier Kai Valbjør. (Foto: Morten Berntsen)

 

– Inspirerende

– Det er veldig inspirerende å få jobbe med nystarta bønder, slik vi gjør i mentorordninga. Dette er folk som er nysgjerrige på landbruket og som ønsker å tilegne seg kunnskap for å lykkes med en ny produksjon, sier Magnhild Strand, som er koordinator for mentordninga i NLR Innlandet. 

Når vi prater med mentorpara på slutten av året, sier både den unge bonden og mentoren at samarbeidet har vært lærerikt. Den unge bonden har fått svar på mange spørsmål og nyttige råd for drifta si. Mentoren på sin side, har fått mulighet til å tenke litt bedre over hvorfor han faktisk driver på den måten han gjør. Mange er også veldig glade for å kunne dele av erfaringa si og se at det kommer nye, friske krefter inn i landbruksnæringa. 

– I år har jeg vært særlig imponert over de dyktige og reflekterte mentorene som vi har hatt med oss, sier Strand.

– Mentorordninga passer for yngre bønder som ønsker å lære gjennom å spørre andre. Her er det den erfaringsbaserte kunnskapen som vektlegges foran teoretisk kunnskap, forklarer Strand og understreker at ordninga passer godt for den som ønsker praktisk læring. 

Det er plass til 15 mentorpar fra Hedmark og Oppland i 2019. Både tradisjonelt landbruk med alle produksjoner og bygdenæringer er svært aktuelle. Det blir oppstartsamling der parene treffes for første gang den 24. januar. Deretter skal de jobbe sammen gjennom et helt driftsår med alle de ulike arbeidsoppgavene på gården. 

Foreløpig er dette en prøveordning.  

– Vi håper at dette kan bli et landsdekkende tilbud fra 2020, sier Strand.

 

Artikkelen er hentet fra Grønt i fokus nr. 4-2018.  

Mentorordninga i landbruket

Mentorordninga i landbruket innebærer at en fersk bonde gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta gjennom ett år. Tilbudet omfatter alle produksjoner, også Inn på tunet, lokal foredling med mer.  

 

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for mentorordninga i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Innovasjon Norge regionalt. Det gis økonomisk støtte over jordbruksavtalen.  

 

Alle mentorpar blir tilknyttet en regionkontakt i NLR. Før de setter i gang får de opplæring i hva opplegget går ut på og hva et vil si å være mentor. Opplæringen skjer regionvis der mentorer, ferske bønder og regionkontakter i NLR møtes.

 

Mentorparene inngår en avtale som innebærer kommunikasjon og møter gjennom ett år. Mentor får godtgjøring for arbeidet. Tilbudet er gratis for ny bonde.  

 

Nå har du muligheten til å være med i Mentorordninga i landbruket, enten som mentor eller fersk bonde.

 

Søknadsfrist er 1. desember. 

 

Les mer om Mentorordninga i landbruket >

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.