Seriøs satsing på sjølplukk

20.12.2018 (Oppdatert: 20.12.2018) Morten Berntsen

Da Julie og Hans Otto Engeloug overtok drifta for drøyt to år siden, ønsket de å sette sitt preg på gården. Valget falt på bringebær til sjølplukk.

Julie Engeloug har tilbudt bringebærsjølplukk på gården for tredje sesongen. Tilbudet er godt mottatt av lokalbefolkningen, og det settes stadig nye kunderekorder. FOTO: Morten Berntsen

Saken er første gang publisert i Norsk Frukt og bær nummer 4 - 2018. 

 

– Ved sjølplukk har vi hånd om hele verdikjeden. Dessuten er det vårt bidrag til å vise fram landbruket, sier Julie Engeloug. 

Sammen med mannen, Hans Otto, har de nå vært igjennom sin tredje sesong som gårdbrukere og bringebærdyrkere.

 

Flere folk i bærfeltet

Det unge brukerparet ønsket å satse seriøst, sak at bringebærdyrkinga ikke bare ble venstrehåndsarbeid. Samtidig kunne ikke omfanget av en ny produksjon være større enn at de kunne tåle å mislykkes. De begynte med fem dekar bringebær på et skifte nær tunet på gården. 

– Vi vurderte mange produksjoner, både grønnsaker og sau, før vi landa på bringebær, forteller Julie. 

– Vi vurderte mange produksjoner, både grønnsaker og sau, før vi landa på bringebær. 

Det første året var det relativt tynt med folk mellom bærrekkene, men nå stiger besøkstallene for hvert år. 

– Vi var fornøyd med resultatet det første året, selv om vi ikke ble kvitt all bæra. Vi hadde tross alt ikke lagt ned mye innsats i markedsføring, sier Julie. 

2017-sesongen ga et kjempeoppsving for sjølplukk-konseptet på Grimset. 

– Det tok seg voldsomt opp i fjor. Vi traff flere med vår markedsføring via lokalaviser og radio. I tillegg bruker vi Facebook aktivt i bekjentgjøring av plukkedager og åpningstider, forklarer Julie. 

Selv om flere kanaler er tatt i bruk for å spre budskapet om bringebærsjølplukk, er allikevel jungeltelegrafen den meste effektive kanalen. 

– At folk prater med hverandre om opplevelsene de får i bærfeltet her på Grimset, gir oss stadig flere kunder, smiler bærprodusenten fornøyd. 

 

Gode resultater

Tallenes tale viser at 2018-sesongen ga 16 dager med sjølplukk i perioden mellom 12. juli og 12. august. 

– Vi var veldig spent på hvordan trafikken skulle være siden sesongen startet midt i fellesferien, men det viser seg at den har vært jevn gjennom hele sesongen, sier Julie. 

De ferske bærprodusentene er fornøyd med avlingene og omsetningstallene de klarer å hente ut fra sjølplukkingsfeltet. Julie fører lister over bærmengder og kunder. I år var gjennomsnittlig salg på 3,8 kilo mot 4,5 i fjor. 

– Vi har registrert 792 transaksjoner, noe som gir cirka 1980 besøkende denne sesongen. Det har gått med 3,4 tonn bær til sjølplukk, sier hun. 

Denne sesongen ble det også åpnet for kveldsplukking enkelte dager i uka, noe markedet har tatt godt imot. 

– I løpet av tre timer hadde vi 45 transaksjoner med 150 kilo solgte bær. Vi hadde solgt mer hvis det hadde vært mer bær i feltet, sier Julie. 

 

Et skilt ved vegen gir kundene informasjon om åpningstider for sjølplukk. I tillegg brukes sosiale medier til bekjentgjøring. FOTO: Morten Bernsten

 

Kartlagt kundene

I forbindelse med en søknad om støtte fra Innovasjon Norge har Julie og Hans Otto gjort en grundig jobb med kartlegging av kundene. Julie forteller at man kan dele bærplukkerne inn i fire kategorier. 

1. Familien 1
Barnefamilier som ønsker bær til husholdninga, pluss en opplevelse for de minste.

2. Helsebevisste
Personer som ønsker å ha bær i fryseren til en hver tid.

3. Familien 2
Barnefamilier som i hovedsak kommer for en opplevelse, og som kanskje plukker med seg ei lita kurv med bær.

4. Eldre
Eldre personer som finner glede i at sjølplukk endelig er et tilbud igjen.

– Det er en jevn fordeling mellom gruppene, og det er nødvendigvis ikke de eldste som plukker mest, sier Julie. 

Hun opplever at de unge barnefamiliene må lære hva sjølplukk er, og at besteforeldre gjerne kommer med barnebarna for å vise egne barndomsminner fra sjølplukkingas glansdager. 

Selv om sjølplukk er definert som hovedsatsningsområdet, plukkes det også noe bær for salg.

– Vi bygger nå et kjølelager for å ha noe bær å tilby de som ikke ønsker å plukke selv, forteller Julie. 

 

Folk på tunet

Å tilby sjølplukk fra gården, betyr nødvendigvis at tunet fylles opp av folk. Så langt er erfaringene med å åpne opp gården bare positive. 

– Det er viktig å sette grenser. Vi prøver å holde inntur og uttun adskilt. Inntunet er vårt private område, forklarer Julie. 

Nå er arbeidet med å bygge kundetoalett og et eget kjøkken i tilknytning til bærfeltet godt i gang. 

– Vi selger kaffe og vafler til besøkende, og da er det veldig kjekt med kjøkken i nærheten, forteller Julie i det hun avrunder sjølplukksesongen 2018. 

Bærdyrkeren forteller også at det er lite etterspørsel etter å kunne plukke andre sorter enn Glen Ample, men at flere av kundene etterspør andre gårdsprodukter, i tillegg til bringebærene. Planting av andre bærslag er derfor under vurdering. 

Har god nytte av rådgiving

Som fersk bærprodusent har Julie og Hans Otto mange spørsmål. De har funnet god hjelp i rådgiveren fra Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. 

– NLR er gode på det produksjonstekniske. Her det vanskelig å finne svar sjøl, sier Julie. 

 

Trenger repetisjon

Julie Engeloug peker på at rådgiveren klarer å være tidsaktuell og spesifikk med sin informasjon og rådgiving som et viktig moment. 

– Vi glemmer fra år til år, og trenger repetisjon på hva vi skal se etter til ulik tid og hva vi skal gjøre når, sier hun. 

Julie Engeloug studerer en bringebærbladmidd gjennom forstørrelsesglass. Foto: Morten Berntsen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.