Nøyaktig avlingskartlegging økte grasavlinga og kvaliteten

26.09.2019 (Oppdatert: 27.09.2019) Morten Berntsen

GROVFÔR: En formening om at potensialet i enga ikke ble hentet ut, førte til at Mattis Dobloug satte i gang en omfattende avlingskartlegging. For hver slått i tre år har NLR Innlandet tatt avlingsregistreringer og kvalitetsanalyser.

Stein Jørgensen, rådgiver i NLR Innlandet (t.h.), har tatt avlingskartlegging og kvalitetsprøve av hver slått i tre år hos Mattis Dobloug. Her er sønnen Peder Dobloug med og registrer avlinga.

Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 3 2019. Bladet sendes ut til alle medlemmer av NLR Øst, Østafjels, Viken og Innlandet. 

Tre år etter at kartleggingen starter, høster nå far og sønn Dobloug større avlinger enn tidligere. Ikke minst gjødsler de mer riktig i forhold til avlingspotensialet på gården. 

– I gjødslingsplanlegginga hadde vi en avlingsforventning mellom 800 og 900 kg tørrstoff per dekar. Far hadde en følelse av at vi egentlig høstet større avlinger og at vi dermed ikke utnyttet potensialet, forklarer Peder Dobloug. 

 

Avlingsnivå langt over antatt

Mattis Dobloug, melkeprodusent på Helgøya i Ringsaker kommune i Hedmark, tok initiativ til et møte med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet for å diskutere en strategi for gjødsling som var bedre tilpasset det faktiske avlingsnivået. 

Resultatet av møtet ble at NLR Innlandet foran hver slått siden 2017 har vært ute på gården og gjort avlingsregistreringer. Samtidig er det også tatt ut kvalitetsanalyser for sjekk av fôrenhetskonsentrasjon og mineralinnhold. 

LES MER: Satser på kvalitet på førsteslåtten

– Registreringen startet på et skifte på 100 dekar. Gårdbrukerne ønsket et avlingsnivå på 1100 kg tørrstoff per dekar, og vi fant rakst ut at de faktiske avlingene også lå over dette, sier Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet. 

Det er han som har hatt ansvaret for avlingsregistreringene på Lodviken gård de siste årene. 

 

Økende avlinger

I 2017 ble det totale avlingsnivået på gården kartlagt til 1303 kg tørrstoff per dekar. 

– Jeg husker året godt. Vi høstet svært lave avlinger på fjerdeslåtten, sier Peder Dobloug. 

2018 har brent seg inn i de flestes minne som et år med lave avlinger. Med vanningsanlegget i drift, klarte Peder og Mattis å hente ut gode avlinger. 

– Fasiten for 2018 viser et avlingsnivå på 1368 kg tørrstoff per dekar, sier Jørgensen. 

LES MER: Grovfôrprøver gir deg vurderingsgrunnlag

Og den gode utviklingen fortsetter også i 2019. Kartleggingen så langt før årets siste slått er tatt, viser et avlingsnivå på 1394 kg tørrstoff per dekar. 

– Dette viser hvor viktig det er å ha god oversikt over avlingsnivået i grovfôrdyrkinga. Først når man har dette kan man planlegge med et riktig gjødslingsnivå, forklarer rådgiveren. 

Tabell 1: Grovfôravling (kg tørrstoff per dekar) og fôrenhetskonsentrasjon (FEm per kg ts) for alle slåtter i tre år hos Peder og Mattis Dobloug. 

Slått 2017 2018 2019
Avling (kg ts per dekar) FEm per kg ts Avling (kg ts per dekar) FEm per kg ts Avling (kg ts per dekar) FEm per kg ts
Førsteslått 390 1,0 317 0,97 687 0,90
Andreslått 416 0,85 367 0,96 452 0,97
Tredjeslått 329 0,96 323 - 255 0,92
Fjerdeslått 168 0,90 360 0,98 -* -*
Sum 1 303 - 1 368 - 1 394*  

 

Flerårig raigras

På gården dyrkes det hovedsakelig flerårig raigras med kløver. Unntaket er noen små skifter hvor det dyrkes timotei, som høstes færre ganger i sesongen. 

– Vi kjører et fireslått-system på raigraset, mens timoteien høstes to eller tre ganger, forklarer Peder. 

Selv om raigraset gir høye avlinger av god kvalitet, er det ikke bare lovord Peder kommer med i sin omtale av graset. 

– Det er vanskelig å tørke godt nok. Vi høster heldigvis med lessevogn og legger i plansilo, for jeg ser for meg at rundballehøsting hadde krevd en langt bedre fortørking, forteller han. 

I tillegg peker Peder på overvintring som en stor utfordring i raigrasdyrkinga. 

– Særlig er det timinga av sisteslåtten av sisteslåtten som er vanskelig med tanke på å få god overvintring, sier Peder. 

Han får støtte av Stein Jørgensen som forklarer at hard håndtering med slått når graset innvintrer, setter overvintringsegenskapene på prøve. 

– Det er viktig med høy stubbing og slått til riktig tidspunkt, sier rådgiveren. 

Våren 2019 så det spesielt dystert ut for overvintringa av raigraset. 

– Det meste så svart og dødt ut. Det gjorde at vi sådde inn to kilo per dekar med ettårig raigras med ugrasharva. Heldigvis kom enga seg utover i sesongen, forklarer Peder. 

Risikoen for dårlig overvintring gjorde at gjenlegg sådd i 2019 er med timotei, en grasart som de vet trives godt på gården. 

– Allikevel er vi åpne for å prøve flerårig raigras igjen, særlig når vi ser på avlingspotensialet som ligger i dette graset, sier Peder. 

 

Kvalitetsbevisste

I tillegg til avlingsregistreringer, tas det også ut prøver til kvalitetsanalyse. Det er nemlig et bevisst fokus på produksjon av kvalitetsfôr på gården.

– Vi har et mål om at det skal reise flere lastebiler med varer fra gården enn innsatsfaktorer inn på gården. Her kommer godt grovfôr inn som en meget viktig brikke og er et sentralt mål vi jobber mot, sier Peder Dobloug.

Statistikken fra prøveuttakene gjort de siste tre årene, viser at grovfôrkvaliteten på gården jevnt over er god.

LES MER: Årets førsteslått skuffer

– Dere har i løpet av denne perioden faktisk blitt enda bedre til å høste kvalitetsfôr. Nå ligger fôrenhetskonsentrasjonen stabilt på over 0,90 FEm per kilo tørrstoff på alle slåtter, hvor den tidligere var nede på 0,85 FEm på enkelte slåtter, sier Stein.

 

Prøver presisjon

Peder har interesse for teknikk, og ser at det ligger et uutnyttet potensial i presisjonsteknikk. De har blant annet tatt i bruk en seksjonsstyrt gjødselspreder, og har forsøkt å gjødsle med styrefil generert i CropSat.

– Vi har ikke prøvd dette nok til å konkludere, men det er absolutt et interessant spor vi kommer til å forfølge, sier han.

Peder er også interessert i faste kjørespor, og har en langsiktig tanke om å legge til rette for et system som muliggjør dette.

– Man må ta det litt over tid, og tenke at maskinbredder skal gå opp når man investerer i nytt, forklarer han.

Grovfôrprøver

Gode grovfôrprøver danner grunnlaget for fôrplanlegging og disponering. 

Rådgivere i NLR Innlandet kan ta fôrprøver for deg. Kontakt din rådgiver eller ring 62 55 02 50. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.