Lysgroing gir moden Mandel om høsten

02.04.2019 (Oppdatert: 02.04.2019) Morten Berntsen

POTET: Ved at potetene kan høstes mer modne, har Ole Morten Nyberg regnet en økt inntjening på cirka 500 kr per dekar i form av redusert skade og skallmisfarging. For å få til dette lysgror han settepotetene i et selvbygd lysgroingsrom.

Ole Morten Nyberg, Rena i Hedmark, har bygget et eget rom for lysgroing av Mandelpotet. Sørveggen er kledd med 10 millimeter drivhusplater. I tillegg er rommet utstyrt med muligheter for varme, lys og ventilering. FOTO: Morten Berntsen

Saken er førstegang publisert i Grønt i fokus nr. 1 2019. 

 

Skallmisfarging er en av utfordringene som potetprodusenten på Rena har satt seg fore å gjøre noe med. Ole Morten Nyberg har regnet ut at én prosent utplukk ved levering på grunn misfarging koster ham 120-130 kr per dekar.

– Dette gir meg et økonomisk stimuli til å finne løsninger på problemet. Det gjør rett og slett at jeg kan investere litt, sier potetbonden.

Han har et mål om å redusere utplukket på grunn av skallmisfaring med fem prosentenheter, noe som økonomisk vil bety en gevinst på 500-600 kr per dekar.

– I tillegg kommer andre tilleggseffekter av mer modne poteter. Klarer vi redusere utplukksprosenten med åtte til ti prosent blir det fort 1000 til 1200 kr per dekar, supplerer Nyberg.

 

Eget lysgroingsrom

I fjor vinter tok han hammer og sag fatt, og bygde et eget rom for lysgroing. Bygget er oppført i vanlig trekonstruksjon med 20 centimeter isolasjon på tre vegger og tak. Fronten av bygget, sørveggen, har han kledd med ti millimeter drivhusplater.

– Rommet er på 66 kvadratmeter og uten stolper. Det gir en god fleksibilitet, slik at rommet kan brukes til andre ting når det ikke er lysgroing, forteller Nyberg.

LES MER: Beising av settepoteter før lysgroing

Med dette har rommet en kapasitet til å lysgro anslagsvis 24 til 25 tonn settepotet. Rommet ble så vidt ferdig til lysgroingsesongen i 2018, og Ole Morten Nyberg er i all hovedsak fornøyd med resultatet. Allikevel oppdaget han raskt forbedringspunkter.

– Selv om rommet er kledd med reflekterende materiale, ble det litt for mørkt. Det gjør at vi må sette inn litt ekstra med lamper, forklarer han.

 

Vurderte drivhus

Mange potetprodusenter har gode opplegg for lysgroing. Allikevel er det fortsatt en del som kan hente inspirasjon av Nybergs opplegg. Selv var han flere runder i tenkeboksen før han satte i gang med å bygge.

– Jeg vurderte ei stund å kjøpe et brukt drivhus til formålet, men det kan ikke brukes til andre ting ellers i året. Det er fortsatt mange kuldegrader når lysgroingssesongen starter opp, og det er kostbart å varme opp et drivhus, sier Ole Morten Nyberg.

Han forteller videre at han prøver å holde rundt ti til elleve grader i lysgroingsrommet gjennom hele lysgroingsperioden. For å få til dette setter han inn eksterne varmeovner som styres med termostat. Dersom temperaturen blir for høy, starter ei vifte i veggen som ventilerer ut overskuddsvarme.

Selv med en vesentlig andel egeninnsats, ble ikke lysgroingsrommet et gratis tiltak i jakten på reduserte feilenheter i mandelpotetproduksjonen.

– Et overslag antyder en kostnad rundt kr 200 000,- for rommet. Om dette beløpet i sin helhet skal belastes potetproduksjonen alene, er ikke sikkert. Det kommer an på hvor mange andre ting jeg kan bruke rommet til, sier Nyberg.

 

Lysgroing øker avlinga

Høyere salgbar avling, høyere tørrstoffinnhold og mindre innvendig misfarging er resultatene av lysgroing i Mandel, viser et treårig prosjekt. Det ble imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom lysgroing og skallmisfarging. 

– Derimot fant iv at lysgroing gir statistisk sikker mindre avflassing i Mandel, sier Jan-Erik Mæhlum, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet og én av prosjektmedarbeidere for prosjektet Kvalitetsproduksjon av mandelpotet

 

Jan-Erik Mæhlum, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. FOTO: Åsmund Langeland.

Treårige forsøk

Prosjektet har pågått i perioden 2014 til 2016 og det er totalt vært gjennomført 12 forsøksfelt. Forsøkene har vært plassert både i Gudbrandsdalen og i Østerdalen. Bakgrunnen for prosjektet er dyrkernes frustrasjon over stor utsortering på grunn av skallmisfarging og ytre defekter. 

– Gjennom prosjektet ønsket vi å avdekke de viktigste faktorene slik at mandeldyrkere kan iverksette tiltak som kan forebygge skallmisfarging. Forbehandling av settepotetene med enten lysgroing eller varmebehandling er blant disse tiltakene, sier Mæhlum. 

Prosjektet har i tillegg sett på nitrogengjødsling og bruk av klon 1 eller klon 6 som faktorer som påvirker kvaliteten på mandelpotetene. 

 

Høyere avling med lysgroing

Summert over år viser forsøkene at det er en avlingsgevinst på snaut 750 kg salgbar avling per dekar ved å lysgro potetene framfor å varmebehandle. Det er ikke sett på effekten av lysgroing sammenlignet med ingen form for forbehandling.

– Lysgroing er den enkeltfaktoren som har størst innvirkning på avling i våre forsøk, sier rådgiveren.

I tillegg påvirket lysgroing tørrstoffet positivt.

– Vi fikk statistisk sikkert høyere tørrstoffinnhold ved lysgroing sammenlignet med varmebehandling, supplerer Mæhlum.

Lysgroing ga også mindre innvendig misfarging enn varmebehandling, og rådgiveren forklarer at dette henger sammen med at de lysgrodde knollene hadde et høyere tørrstoffinnhold og dermed mer modne knoller.

– Innvendig farge er i praksis kjent som et problem i år med mye umodne og stressa knoller, sier Jan-Erik Mæhlum.

Derimot fant rådgiverne ingen klar sammenheng mellom forbehandling og skallmisfarging.

Slik lysgror du potetene dine

Formålet med lysgroing er å få potetene til å spire så raskt som mulig etter setting. Groene skal være korte og tykke, slik at de ikke faller av ved setting. Dette får du til med en kom- binasjon av lav temperatur, høy luftfuktighet (RH 95-98 %) og høy lysstyrke.

Ønsket varmesum er sortsavhengig. Rettesnor kan være cirka 225 døgngrader, hvor kun temperaturer over fire grader teller. Settepotetene legges i småkasser eller sekker på stativ. Lysstyrken skal være minimum 100- 150 lux.

Viktig å unngå frost i lysgroingsperioden.

Kilde: Dyrkingsveiledning; økologisk potet, Vestfold Forsøksring, 4. januar 2011.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.