Presise bønder samarbeider om spreder

14.10.2019 (Oppdatert: 14.10.2019) Petter Fredriksen

PRESISJON: Olav Rognerud og Thorleif Aas samarbeider om presisjonsgjødslerspreder på hver sin gård på Toten.

Med presisjonsgjødselsprederutstyr har de to bøndene på Toten etablert et godt samarbeid. FOTO: Morten Berntsen

Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 3 – 2019. 

 

– Det er ikke nødvendigvis sparte kostnader som er motivasjonene for å investere i slikt utstyr, snarere mer korrekt tildeling. Det sier Olav Rognerud og Thorleif Aas som i fjor investerte i en Kverneland TL Exacta Geospread. Det er særs fornøyde med innvesteringen og synes det er moro å gjøre ting riktig!

 

MOTIVASJON ER KORREKT TILDELING

Det kanskje største framskrittet i gjødselspredninga på garden var da forrige generasjon gikk over fra datidens sentrifugalspreder til luftassistert eksaktspreder.

– Da stemte innkjøpet med den planlagte gjødslinga, hvor vi tidligere måtte supplere med noen sekker, sier Olav Rognerud som driver med godt og vel 600 dekar korn, gras og ammekuproduksjon. Når vifta på eksaktsprederen havarerte og delelageret var redusert, måtte Olav ha en ny spreder som var minst like god som den gamle. Thorleif som driver med korn og løk på 650 dekar, i tillegg til produksjon av hønseegg og gårdsutsalg, solgte sin gamle geospreder og kjøpte seg inn i den nye sprederen sammen med søskenbarnet Olav.

LES MER: CropSat styrer sprederen

– Kapasiteten er helt enorm, så vi kunne helt sikkert vært en mann til på samme maskin uten at det hadde påvirket oss noe, mener Olav.

 

OPPTATT AV PRESISJON

Det hele startet med sporfølger før vi gikk over til austyring og nå full ISOBUS med veieceller, variabel tildeling og seksjonsavstenging.

– Du kan i teorien kjøre inn på et jorde og kjøre helt uvilkårlig, sprederen sprer bare der det ikke er spredd før, sier Olav.

De to bøndene presiserer at du bør være interessert i teknikk og data for at det skal gå sånn tålelig smertefritt både å sette opp og bruke det i praksis. Begge to er opptatt av presisjon i produksjonen og sikter etter høye byggavlinger.

– Når vi legger inn tallene i gjødselplanene, står det 800kg per dekar, og det oppnår vi faktisk på enkelte skifter i de gode åra, men snittet er nok nærmere 650kg, konstaterer Thorleif.

LES MER: Rad- eller breigjødsling til korn

Grovforproduksjonen skal også optimaliserer og Olav har en ambisjon om å redusere arealet med gras til fordel for mere korn, uten at det skal gå utover avlingene. Olav innser nok at han heller mer mot tre framfor to slåtter, sjøl om han er grensesonen på om det lar seg gjøre. På spørsmål om delt gjødsling til gras er det ikke umulig at dette blir aktuelt framover for å prøve å øke proteinnivået i graset. Det er imidlertid veiing av rundballer og presis avlingsregistrering som blir fokusområdet framover. Hverken Olav eller Thorleif forstår ikke hvorfor det ikke har kommet vekt på rundballepresser, det burde være en smal sak å få til. Da kunne du fått ut avlingskart, basert på vekta på rundballet fra en gitt strekning på jordet.

 

SÅR KORN MED KUNSTGJØDSELSPREDEREN

I kornproduksjonen har Olav i mange år praktisert ei litt utradisjonell våronn og bruker kun sentrifugalsprederen til å så med, etterfulgt av ei lett skålharving. Som forarbeid kjøres det høstpløying, tung skålharv på våren for å molde ned møkka. Det er en effektiv måte å så på, men Olav tror ikke at man er noe mindre effektiv med en Rapid, fordelen er at du kjører mindre på jorda. Olav sådde 160 dekar med Geosprederen i vår, og gjorde seg noen erfaringer.

– På det første jordet kjørte jeg på 24 meters sprede- bredde, og det ble nok litt for bredt slik at det ble litt tynnere i overlappen, sier han.

Forholdene tatt i betraktning så er Olav fornøyd med resultatet på i overkant av 550 kg per dekar.

LES MER: Vår- og delgjødsling til bygg

– Utfordringen med å så på denne måten er hvis vi opplever forsommertørke, ettersom det ligger noe mer korn oppå bakken, men vi har enda til gode å oppleve dårlig spiring, sier Olav.

– I år er første gang jeg også har prøvd å så grasfrø, riktignok raigras, men det ser ut til å ha fungere veldig bra.

Olav innrømmer imidlertid at han savner den gamle eksaktsprederen på såinga.

– Det var veldig nøyaktig og enkelt med dreieprøve. Jeg sådde 2,5kg grasfrø på målet på den måten, men bommene savner jeg ikke, det var noe herk legger han til.

Thorleif kjørere en nyere kombimaskin, og er tilfreds med resultatet. Effektivt og presis oppsummerer han og begrunner valget med mange varierte og små skifter.

– Når du har mange små skifter, utgjør åkerkanten et større areal enn om du har få og store. Derfor er jeg opptatt av å få god åker helt ut til kanten, sier han.

Thorleif prøvde i vår variabel tildeling av gjødsel basert på jordprøver i skiftplanen, og må si seg fornøyd med resultatet.

– Ut ifra kartet som viser tildelt mengde er jeg enig variasjonen, sier han.

Det er differensiert fra 54 opp til 64 per dekar NPK 20-4-11. Et argument for å variere gjødseltildelingen er å få jamnere åker uten legde og på spørsmålet om han opplever mindre legde i år svarer Thorleif:

– Jeg har ikke mye legde i år, men jeg er usikker på om det skyldes den variable tildelingen eller ikke. Det er nok klart at hvis du sammenligner det med en veldig enkel eldre spreder med mye overlapp blir det mindre legde med variabler tildeling og seksjonsstegning. Thorleif prøvde også å lage en tildelingsfil på fosfor på et nybrottsjorde som hadde veldig varierende fosforverdier.

– Jeg kjørte ikke ut fosforgjødsel, bare kråsstein som vi bruker på til hønene, men tilsynelatende så det veldig bra ut, du kunne se at sprederen varierte mengde, sier han.

 

BEGYNN TIDLIG MED TILPASSING

Avslutningsvis oppfordrer de fremoverlente bøndene at å legge om fra tradisjonell drift til full autostyring og seksjonsspredning ikke er «gjort over natta».

– Begynn tidlig og implementer gradvis. Står du ovenfor et innkjøp av en ny traktor så bør du ta med autostyring og isobus, eller i hvert fall sørge for at den er klargjort for det. Ved neste korsvei og sprøyta eller kunstgjødselsprederen skal byttes ut har du større muligheter uten å bytte traktor, eller skjerm.

LES MER: Rådgiving på presisjonsjordbruk

Helt til slutt legger de to til at de det er veldig viktig at rådgiverne har kunnskap om dette og kan vise oss om det virkelig har noe for seg i praksis, og synes det er bra at NLR nå satser på rådgivere innenfor dette fagfeltet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.