Krevende rådgiving i varmen i 2018

27.03.2019 (Oppdatert: 27.03.2019) Morten Berntsen

ÅRSMELDING: Oddbjørn Kval-Engstad ble på mange måter NLRs ansikt på rådgivinga under fjorårets tørke. Han deltok med fagkunnskap og gode råd til fortvilte bønder over hele Sør-Norge, og peker på det at organisasjonene stod samlet i rådgivinga som en viktig faktor.

Vrient: Oddbjørn Kval-Engstad beskriver sesongen 2018 som krevende – for alle i landbruket. FOTO: Morten Berntsen

Saken er første gang publisert i Årsmelding 2018 fra Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. 

 

– Når alle råd for bondens egen produksjon var avhengig av nedbør, var det en krevende rådgivingssituasjon, oppsummerer Oddbjørn Kval-Engstad.

Han ser tilbake på én av sine mest krevende sesonger etter over tretti år som rådgiver.

– Da det stod på som verst, var det bare å levere etter beste evne. Det handlet om å bidra til bønder og kollegaer, så langt kunnskapen rakk, sier han.

Kval-Engstad tror allikevel at sommeren var mer slitsom for kolleger som hadde mer personlig kontakt med fortvilte bønder de kjenner godt.

– For meg hang fellesbidrag og telefonpågang såpass sammen at det var bare å henge i stroppen. Jeg hadde i liten grad kapasitet til å ta med enkeltskjebner i hodet utover natta. Uansett er det verre for bøndene, som drar med seg dette i lang tid, sier rådgiveren.

 

Tidlige tegn

De første tegnene på at dette kunne bli en krevende sesong, kom allerede i mai. Utviklinga i graset gikk raskt og enga busket seg dårlig. Plutselig stod enga i full skyting, og innhøsting måtte bare gjøres.

– På dette tidspunktet trodde vi alt kunne hentes inn igjen med bedre gjenvekst enn vanlig, sier Kval-Engstad.

Slik ble det altså ikke. Varmen fortsatte, og i kombinasjon med nesten fraværende nedbør etter slåtten, gikk det opp for stadig flere atsituasjonen var kritisk.

– Sammen med TINE varsla vi behov for tiltak den 22. juni. Særlig var det sør i vårt område, med hadelendingene i spissen, som reagerte først. Det første krisemøtet ble avholdt på Gran den 28. juni, sier rådgiveren.

– Jeg valgte å være offensiv og pekte blant annet på potensialet i gjenvekst, men var allerede i gang med å gi råd om å høste mengde og ikke kvalitet, supplerer han.

Oddbjørn Kval-Engstad tror at tørken har skapt en fellesskapsfølelse og forståelse i næringa, og håper mange har følt nytte av å ha et samlet landbruk i ryggen gjennom godt samarbeid i landbruksorganisasjonene.

 

Alvoret i juli

Lik utviklinga i engene som gikk raskt, utviklet også samarbeidet seg mellom ulike organisasjoner i landbruket hurtig. Grovfôrrådgivere i hele Norsk Landbruksrådgiving hadde jevnlige samhandlingsmøter for å oppdatere hverandre på situasjonen over hele fjøla.

LES MER: Vanskelig varmt vær i 2018

– Vi så alvoret i situasjonen i starten av juli, men potensielt omfang så vi rundt midten av måneden. Da var bønder i utsatte områder i gang med å avtale slått av kornåker, samtidig som tida for lønnsomme tiltak i egen grovfôrproduksjon nærma seg slutten, sier Oddbjørn.

 

Normale råd kom til kort

At sommeren var preget av lange perioder uten nedbør i kombinasjon med svært høge temperaturer, utfordret rådgiverne og deres faglige råd.

– Vi kunne ikke stole på normale råd i en tørkesituasjon. Alt var avhengig av at det kom nedbør, sier Oddbjørn.

At situasjonen i stor grad var like ille over store deler av Sør-Norge, gjorde at man ikke kunne basere seg på fôrkjøp fra andre.

– Tilgangen på fôr å kjøpe var dårlig eller usikker, og i stor grad avhengig av korndyrkende kollegers solidaritet og velvilje. Mange bønderhar vært flinke til å snu seg rundt ogorganisere felles innsats, berømmer Kval-Engstad.

 

Spår langvarige effekter

For Innlandet i helhet antyder Oddbjørn Kval-Engstad en avlingsreduksjon på 30 til 40 prosent, men gjør oppmerksom på at det skjuler seg store lokale variasjoner bak dette anslaget.

LES MER: Trolig nok grovfôr

– Mange har lagt ned en stor innsats for å begrense avlingstapet, og for eksempel i Ottadalen der de er vant med nedbørsmangel og er dyktige på vanning, ble det lite utbetaling for avlingsskade, sier han.

Han forteller videre at grovfôr-dyrkere i Nord-Østerdalen klarte seg relativt bra.

– På Hadeland og Midt-Gudbrandsdalen er avlingstapet anslagsvis 50 til 60 prosent. Det er alvorlig, sier Kval-Engstad

Selv om det heter seg at manns minne er tre år langt, frykter grovfôrrådgiveren at vi må leve med konsekvenser av tørkesommeren 2018 i flere sesonger.

– Det er selvsagt individuelt, men vi må ha en fantastisk sommer i 2019 om det ikke skal merkes i 2020. Mange vil nok også merke konsekvenser i 2021. Med normale somre kan mye være retta opp vekstmessig da, mens økonomien kan henge etter enda lengre. Mye avhenger av hvilke valg som ble tatt for husdyrproduksjon nå og investeringsbehov kommende år, forklarer rådgiveren.

 

Gode utfall

Selv om vekstsesongen har vært krevende og konsekvensene har vært alvorlig for mange, tror Oddbjørn Kval-Engstad at landbruket på enkelte punkt har kommet styrket ut av dette.

– Jeg tror vi har fått økt oppmerksomhet og mer positiv innstilling fra storsamfunnet til norsk matproduksjon, og mulige virkninger av klimaendringene, sier han.

I tillegg peker han på mer fellesskapsfølelse og forståelse i næringa, samt oppmerksomhet rundt betydningen av beiteressursene i inn- og utmark som gode effekter av sommerens tørke.

– Ikke minst tror jeg vi har fått bedre verdisetting og prising av grovfôr, avslutter rådgiveren.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.