Vårhveteproduksjonen må økes

01.03.2019 (Oppdatert: 01.03.2019) Harald Solberg

KORNØKONOMI: Gode byggavlinger de seinere årene og stort høstkornareal sådd i fjor høst kan ende med redusert vårhveteareal på hele Østlandet. Dette kan skape en stor ubalanse i matkornarealet og behov for stor import av kvalitetshvete med proteinklasse 1 og 2.

Mer mathvete i proteinklasse 1 og 2 er bestillingen fra industrien. FOTO: Morten Berntsen

Bakerne er de store avtakerne av norsk matmjøl av hvete. For at produksjonen skal kunne gå raskt og at vi forbrukere skal få brød med samme form og størrelse hver gang har bakerne sagt de må ha matmjøl med denne sammensetningen mellom proteinklasser:

  • Proteinklasse 1 og 2: 50 %
  • Proteinklasse 3: 25 %
  • Proteinklasse 4 og 5: 25 %

Vårhvete har sorter innen klasse 1-3, mens all høsthvete er klasse 4 og 5. Ellvis har fått klasse 5 foran denne sesongen. Spesielt klasse 1 og 2 gir luftige og høye brød, selv om det er stor andel grovt/ sammalt mjøl i deigen.

LES MER: Dyrkingsteknikk Mirakel vårhvete

Vårhveteproduksjonen har gått ned de seinere årene grunnet vanskelige dyrkings- og innhøstingsforhold. I tillegg har vi hatt høster med mye regn og liten andel mathvetekvalitet. Flere produsenter har da erfart at økonomien er bedre i bygg- enn vårhveteproduksjonen.

Lars Fredrik Stuve, direktør i Norske Felleskjøp, har lagt fram statistikk som viser ubalansen i tilbud og etterspørsel etter norske matmjøl- og kraftfôrråvarer. Samlet er det forventet under 10% mathvete klasse 1 og 2, mens markedsregulator forventer 75% klasse 4 og 5. For å oppnå idealfordeling innenfor proteinklassene må altså 80% av forbruket av klasse 1 og 2 importeres (for å nå 50% av totalbehovet i mathvete). Noe av dette vil alltid måtte importeres, men det er god plass for økt areal vårhvete klasse 1.

 

Figur 1: Fordelingen mellom proteinklasser av mathvete ulike år. Sesongen 2016 ga den beste klassefordelingen på lang tid. 2019 forventes svært lite vårhvete samlet, men spesielt fra klasse 1 og 2. 

 

Økonomi i vårhvete kontra bygg

I de tidligste områdene i Innlandet er det god mulighet til å få mathvete av vårhvete, alle klasser. Men hvordan er økonomien?

Figur 2: Brutto- og netto avlingsverdi for vårkorn i 2014-2017 i Innlandet. Det er regnet med ulike variable kostnader mellom artene og delvis mellom sorter i hver art. Det er regnet målpris 2018 for bygg og havre og målpris +/- prising for proteinklasser i mathvete. 

Figur 3: Brutto- og netto avlingsverdi for vårkorn i 2017 for Østlandet. Det er regnet med ulike variable kostnader mellom artene og delvis mellom sorter i hver art. Det er regnet målpris 2017 for bygg og havre og målpris +/- prising for proteinklasser i mathvete. 

Før den merkelige sesongen 2018 hadde vi flere gode kornår med store avlinger. I snitt for de foregående 4 årene er dekningsbidraget ganske likt mellom arter. Thermus, 2-radsbygg har gitt størst netto inntekt, tett fulgt av de beste 6-rads- og vårhvetesortene. Havresortene ligger litt bak, men forgrødeeffekten balanserer opp disse også.

I regnestykket er det regnet med sterkere gjødsling og mer sprøyting og tørkebehov for vårhvete enn de andre artene. Ulempen med sein tresking er ikke vektlagt. Vi har ikke regnet med tap av matkvaliteten i enkelte år i oppsettet. Dette reduserer både brutto og netto inntekt, og det reduserer inntekten mer for vårhvetesortene enn høsthvete, da prisforskjellen mellom basis kvalitet av klasse 2 og 4 blir 26 øre/ kg i kommende sesong. 

 

Konklusjon

Det er stort behov for å holde oppe arealet og volumet av mathvete klasse 1 og 2 i 2019. Slik det ser ut nå må en god del høsthvete omreguleres til fôrhvete, mens vi må importere store volumer vårhvete med beste proteinklasser. Det er også usikkerhet om hvor nær taket vi kommer i byggproduksjonen, da noe høsthvete også tar areal fra denne produksjonen. Variasjonen mellom proteinklasse 1 og 2 (Bjarne, Mirakel, Seniorita, Quarna, Berserk og Rabagast) og mat-høsthvetesortene i klasse 4 og 5 er i år 26-28 øre/kg. Beregninger gjort med utgangspunkt i arts- og sortsfelt i vårkorn har vist at økonomien for bygg- og vårhveteproduksjon er temmelig lik. Det avhenger av at en oppnår mathvetekvalitet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.