Begrensede kornavlinger – tiltak hjelper

14.02.2020 (Oppdatert: 14.02.2020) Harald Solberg

Etter Korn 2020 har utfordringen med lavt nasjonalt avlingsnivå fått oppmerksomhet. Grovt sett er det de samme faktorene som gir redusert avling nasjonalt som gir avlingstap for den enkelte bonde i Innlandet også.

Foto: Harald Solberg

2019 var et vanskelig kornår for mange i Innlandet. Vi kan hevde at været var en hovedgrunn: tele og snø som hindret tidlig opptørking, og våronn medførte venting grunnet alt for mange dager med regn. Sein såing og kjølig matings- og modningsperiode ga små avlinger med til dels svært høyt vanninnhold.

Tabell 1: Anslått avlingstap i korndyrking, i forhold til potensiell avling. Kilde: NIBIO.

Jordpakking

På kornvandringer ble det mye snakk om riktig jordarbeiding under vanskelige forhold. Vi fulgte opp med diskusjoner på kornmøtene i fjor høst. Konklusjonene i forhold til jordarbeiding var:

  • Så lite som mulig, så mye som nødvendig

Grunn: Jo mer du arbeidet lite lagelig jord, jo vanskeligere vekstforhold fikk planterøttene. Dette var en kombinasjon av jordpakking – jo mer en kjører – jo større del av arealet har du tråkket på, en eller flere ganger. Når NIBIO sier at jordpakking er hovedgrunnen til årlig avlingstap i norsk kornproduksjon, er nok det hovedårsaken også i korndyrkinga i Innlandet.

NIBIO har i rapporten Økt norsk kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis gått grundig inn på ulike mulige områder der vi i Norge taper avling. De beste forskerne i NIBIO, NMBU og NLR har i rapporten anslått et avlingstap på 50% av potensiell avling. Tapene er størst på arealer med lavest avlingsnivå, men det er også noe å hente på topparealene.

Figur 1: Andel av kornareal med økende avlingsnivå.  Kilde: NIBIO.

Figur 2: Forholdet mellom avlingspotensialet, beste og gjennomsnittlig avling byggfelt, og gjennomsnitt byggavlinger på Østlandet. Kilde: NIBIO.

På morenejorda i Innlandet er avlingstapet grunnet dyp pakking relativt begrenset. Det som er pakket holder seg imidlertid ganske konstant, selv om bytter til lettere utstyr. Pakkingen i toppen skjer årlig, så selv om mye ordner seg fra år til år, vil mye kjøring gi betydelige tap. NLR Innlandet har tidligere vist at vi ikke klarer å kompensere for skadelig pakking med sterkere gjødsling. Så lite som mulig, så mye som nødvendig er derfor en viktig måte å komme til bedre avlinger – også i Innlandet.

Vendeteiger

Tap på vendeteiger har vi tidligere dokumentert koster Innlandsbonden mer enn rapporten anslår. Dette er en kombinasjon av høy skog mot sør og vest, fuktigere jord i våronna/ manglende drenering og kanskje noe lavere pH enn inne på jordet. På korn har vi registrert 20% avlingsreduksjon, i gras enda mer. Jo mindre skiftet er, jo mer betyr denne reduksjonen. Å holde skogen/ kanten nede og gode avskjæringsgrøfter, vil redusere tapet. Gjennomtenkt kjøremønster vil også kunne redusere tapet.

Drenering

Dreneringen i Innlandet blir, av forskerne, vurdert til å være bedre enn i andre kornfylker. En må derfor skille mellom de som har god drenering, og de som ikke har. Kontroll på vann og pH er så viktig, at vassjuk jord, eller surjord, forhindrer god utnyttelse av både arbeid og innsatsfaktorer. Vi vil derfor oppfordre alle til å drenere jorda. Økonomien er god, slik vi skrev i en tidligere artikkel: Grøfting kan være svært lønnsomt.

Vekstskifte

Når vi skal vise nytten av vekstskifte viser vi til vår- eller høsthvete. Jo kjøligere og fuktigere vær, spesielt om våren, jo mer nytte har en av et godt vekstskifte. Det sanerer både jordboende sjukdommer og reduserer smitte av bladflekksjukdommer. I tillegg økes avlingsøkningen av soppsprøyting. Bygg er ikke vekstskifte for hvete. Selv om den ikke har samme bladflekksjukdommer, holder den oppe mengden av de jordboende.

Når det gjelder bygg har vi lite dokumentasjon på vesentlig avlingsutbytte av vekstskifte. I slike tilfeller kan vi heller se på vekstskifte som å få inn annen type røtter som kan bryte opp jorda på en annen måte, eller planter som kan bidra til å redusere tapet av mold. I tillegg gir det muligheter til større hveteavlinger eller mindre trykk på volum av bygg, som blir løftet fram som en bekymring i en tid med mindre mjølkeproduksjon og stort trykk på kjøttforbruket til en vanlig forbruker.

Lite organisk materiale

I store deler av kornområdene består jorda av lite organisk materiale. I Innlandet er deler av Østerdalen i en særstilling med svært lite organisk materiale i jorda. Det gjelder både silt- og sandjord. I resten av området er det mer morenejord med et større naturlig innhold av moldstoffer. I tillegg er det mer husdyr og husdyrgjødsel i store deler av området, noe som også gir mer stabilt moldinnhold over tid, selv ved ensidig kornproduksjon. Men ha i mente: Mye pløying og ensidig kornproduksjon har over tid senket moldinnholdet også i morenejorda.

Ei godt drenert jord med riktig pH, og tilfredsstillende moldinnhold gir gode forhold for vekst. Foto: Harald Solberg.

Sjekk historikken i jordprøvene dine. Vi har sett at over tid har moldinnholdet gått ned på mange garder. I tillegg vet vi at det tar lang tid å øke moldinnholdet prosent for prosent. I beste fall vil godt vekstskifte eller godt tilslag av fangvekster stabilisere moldinnholdet på et høyere nivå enn uten bruk av disse. Men stabilisering på dette nivået kan gi et mindre potensielt avlingstap, slik tabellen viser.

Plantevern / kalking / arts- og sortvalg

Samlet står disse aktivitetene for drøyt 1/5 av avlingstapene per i dag. Gjødsling, plantevern, sortsvalg og kalking har vært viktige arbeidsområder for NLR, tidligere Forsøksringen. Likevel har nok også kornprodusenter i Innlandet fortsatt en del å hente på riktigere og mer nøyaktige valg og gjennomføring. Årlig kostnad for innsatsfaktorene er 250-300 kr/ dekar. Kostnadene blir de samme om tiltak og tidspunkt blir mer nøyaktig. Jevnt riktig pH er et eksempel som kan hindre både tap ved for lav pH og mangelsjukdommer grunnet høy pH. Tilsvarende kan det bli veldig vanlig med variable planteverntiltak og gjødslinger innen de nærmeste årene.

Oppsummering

Innlandet er mye likt resten av korndyrkingsområdene i Norge. Likevel er lista over ulike avlingsmessige tapsposter for den enkelte kornprodusent variabel. Det viktige blir å ta tak i det viktigste først, for deretter å ta punkt for punkt. Kontroll med vatnet er absolutt basis. Dårlig drenering øker avlingstapene for alle andre poster – da stresset øker hvis røttene blir stående i vann over tid. I tillegg: Bygg er mer ømfintlig for overskuddsvann enn både hvete og havre. Avlingstapene blir større, både på vendeteiger, ellers der det kjøres traktor på jordet, effekten av lav pH øker og utnyttelsen av gjødsla reduseres.

Lykke til med å jobbe med å nærme deg avlingspotensialet for sorten du dyrker på den jorda du disponerer.

Korn 2020 - presentasjoner

KORN 2020 ble arrangert på Quality Hotell Olavsgard 4. - 5. februar. Arrangementet er et samarbeid mellom NIBIO avd. Korn og frøvekster og Norsk Landbruksrådgiving.

Klikk Presentasjoner fra KORN 2020 for å se program og lese eller laste ned presentasjoner fra de fleste foredragene.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.