– En helt suveren ordning

07.10.2020 (Oppdatert: 07.10.2020) Morten Berntsen

MENTORORDNINGEN: Hjalmar Rogne ønsker å skaffe seg mer arbeid på gården, og i vår plantet han 1000 epletrær. Et prosjekt som ville vært svært dristig uten gode tips og veiledning fra en erfaren mentor.

Hjalmar Rogne vandrer i den nyplanta eplehagen sin, etablert med god hjelp av mentoren. Hjalmar Rogne plantet i vår 1000 epletrær. Gjennom Mentorordninga i landbruket har han fått verdifull hjelp i oppstarten av en erfaren fruktdyrker. FOTO: Morten Livenengen

100 vinterfôra sau gir ikke nok arbeid og inntekt på gården for Hjalmar Rogne på Biri i Innlandet. Han ønsket å gjøre mer ut av gården sin. Dermed gikk han denne våren i gang med å plante en eplehage.  

– Det er supert at noen kan dele erfaring fra et langt liv som fruktdyrker med oss. En ting er å lese om epleproduksjon i teorien, noe annet er å skulle gjøre det selv i praksis, sier Hjalmar 

LES MER: Mentorordninga har gjort oss til bedre bønder

Med seg på laget har han fått Knut Braastad fra Nes i Innlandet, som med sin erfaring har kunnet veilede og gi råd om til den nystarta fruktprodusenten. Hjalmar kan ikke få fullrost Mentorordninga i landbruket. 

Hjalmar Rogne viser fram detaljer ved plantingsopplegget i eplehagen.

Hvordan trærne skal plantes og bindes opp, har vært en av de viktigste tingene Hjalmar har fått hjelp til denne sesongen. FOTO: Morten B. Livenengen

 

Trenger ikke være i gang

Hjalmar er glad for at han fikk være med på Mentorordninga i landbruket (se rammesak) før han startet opp med epleproduksjon på gården.  

– Man trenger ikke være i gang med egen produksjon for å bli med. Vi hadde et stort læringsutbytte i å reise til mentor for å se på utstyr og opplegg han har i sin frukthage, sier Hjalmar.  

LES MER: – Eg kan spørje Liv Oddrun om alt

Da vårsola varmet i den lune bakken på Biri, i sidehellinga mot Mjøsa, var Knut med en hel dag i plantearbeidet 

– Det er en voldsom jobb å plante 1000 epletrær. Vi er kjempeglade for at Knut veiledet oss. På den måten slapp vi å gjøre alle de store feilene som vi kanskje måtte dra med oss i 20 til 25 år, sier Hjalmar.  

 

Ønsker om lenger mentorperiode 

Mentorordninga i landbruket går over ett år. Dette er en begrensning som Hjalmar gjerne skulle sett at ble endret.  

– Jeg ser nå at jeg gjerne skulle hatt mentor ett år til – minst. Det som stemte denne sesongen, trenger nødvendigvis ikke å være fasiten for neste år. Ett år er svært kort tid i en langsiktig produksjon, slik som epler er, sier han.  

LES MER: Mentorordninga fikk fart på plommeprosjektet

Allikevel er Hjalmar svært takknemlig for den tiden han har kunnet disponere Knuts erfaringer.  

– Det har vært godt å ha noen å kunne ringe til, og at det har vært avklart at jeg kan ringe. Da slipper jeg å føle på at jeg plager Knut i tide og utide, sier Hjalmar.  

Oppbindingssystem for dryppvanningsslange i eplehagen til Hjalmar Rogne.

Dryppvanningsslangene er hengt oppi oppbindingstrådene. På den måten slipper Hjalmar at slangen vokser ned i gras. FOTO: Morten B. Livenengen

 

– Motiverende å være mentor

Knut forteller at han har stor nytte av å være med i Mentorordninga.  

– Jeg må holde meg oppdatert på faget, og det er veldig givende å være med noen som har en så offensiv holdning som Hjalmar. Det gir meg nye impulser og motivasjon i egen drift, sier han.  

– Dette er en vinn, vinn-situasjon for begge parter i ordningen, supplerer Knut.  

Ifølge Knut fører Mentorordninga til en raskere og sterkere knytting mellom ferske produsenter og produsentmiljøet.  

– Man får introdusert den nye fruktdyrkeren for rådgivinga og for andre produsenter. Det gir en rask inngang for den nye dyrkeren i et relativt lite fruktmiljø i Innlandet, sier han.  

 

Lokal omsetning

Denne sesongen har det ikke vært innhøsting av modne epler på gården, men til neste år vil trærne antagelig være oppe i femti prosent av sitt produksjonspotensial. Planene for omsetning er klare.  

– Vi bor strategisk til ved E6 hvor det er mye hyttetrafikk. Med nærhet til hytteområder både i Ringsaker og i Gudbrandsdalen håper vi å kunne omsette en del av avlinga direkte fra gården. I tillegg planlegger vi å selge gjennom lokale Rekoringer, forteller Hjalmar.  

Eventuell overskuddsfrukt og ikke-salgbare epler foreligger det også konkrete planer for. Her skal det presses og selges eplejuice.  

– Dette er en jobb vi ønsker å gjøre selv, siden målet med hele epleprosjektet er å skaffe oss mer jobb her på gården, sier Hjalmar.  

Eplehagen på gården til Hjalmar Rogne.

Fra tidligere driver Hjalmar Rogne med sau, men med et ønske om mer jobb hjemme på gården ble det plantet epletrær. Fra neste år vil det høstes epler hvor Hjalmar satser på omsetning via direktesalg fra gården og Reko-ring. FOTO: Morten B. Livenengen

Mentorordninga i landbruket

Mentorordninga i landbruket innebærer at en fersk bonde gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta gjennom ett år. Tilbudet omfatter alle produksjoner, også Inn på tunet, lokal foredling med mer.  

 

Fra 2017 til 2019 ble det gjennomført et vellykket prøveprosjekt i Trøndelag, Vestland, Agder og Innlandet. Fra 2020 er ordninga utvidet til hele landet. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for mentorordninga i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Innovasjon Norge regionalt. Det gis økonomisk støtte over jordbruksavtalen.  

 

Alle mentorpar blir tilknyttet en regionkontakt i NLR. Før de setter i gang får de opplæring i hva opplegget går ut på og hva et vil si å være mentor. Opplæringen skjer regionvis der mentorer, ferske bønder og regionkontakter i NLR møtes. Mentorparene inngår en avtale som innebærer kommunikasjon og møter gjennom ett år. Mentor får godtgjøring for arbeidet. Tilbudet er gratis for ny bonde.  

 

– Mentorordninga har fungert veldig godt. Mange har benyttet seg av tilbudet og hatt stort utbytte av å delta. Dette er et gjennomarbeidet opplegg med opplæring av mentorer, samlinger og oppfølging gjennom året, sier Mette Feten som er ansvarlig for ordninga i NLR. Hun mener det er et godt tilbud til alle som er nye i landbruket og oppfordrer alle ferske bønder til å søke.  

 

– Du får gode, praktiske råd fra en erfaren bonde. Av og til kan det være vanskelig å spørre en nabo eller kollega om råd igjen og igjen. Da er det lettere med fast mentor som får godtgjørelse, sier Feten. Hun oppfordrer erfarne bønder til å melde seg som mentorer.  

 

– Vi trenger dytkige bønder som kan dele av sin kompetanse, sier Feten.  

 

Nå har du muligheten til å være med i Mentorordninga i landbruket i 2021, enten som mentor eller fersk bonde. Søknadsfrist er 1. desember 2020.  

 

> Søk opptak til Mentorordninga i landbruket 

 

> Meld deg som mentor 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.