Reisebrev fra Øko2020

14.02.2020 (Oppdatert: 17.02.2020) Erkki-Einar Søberg

Øko2020, landbrukets økologikongress, ble avvikla 20.-21.januar, med tettpakka program og fulltegna deltakerliste. Her er inntrykk fra en rådgiver i konvensjonell grønnsaksdyrking.

Australieren Joel Williams dro i gang Øko2020 med sitt foredrag om jordhelse. Foto: Kari Bysveen.

Da jeg ble spurt om jeg ville bli med på Øko2020, var jeg først litt tilbakeholden. Jeg hadde vel ingenting å gjøre på en konferanse om økologisk planteproduksjon? Økologisk? Jeg har jo ansvaret for konvensjonell grønnsaksdyrking. Nei… Det tror jeg heller vi bør overlate til de som kan det. Kari og Stein Olav har jo stålkontroll på dette temaet.

Jeg tenkte ikke mer på Øko2020 før jeg fikk programmet tilsendt på mail. Arrangementet virket plutselig veldig relevant. Det kom jo foredragsholdere fra fjern og nær! Jordhelse fra Australia, gjødselplanleggingstips fra akademia og inspirasjonsbønder fra hele Norge? Dette måtte jeg se litt nærmere på. Arrangementet var jo proppfullt av høyaktuelt fagstoff, presentert av tungvektere fra hvert sitt spesialfelt! Ny innsikt i hva den norske forbrukeren ønsker å spise, resultater fra nordisk fangvekstdyrking, blomsterstriper og storfeproduksjon i dagens klimaversting-stempel. Nei, det var ikke lengre et spørsmål om økologisk eller konvensjonell rådgiving. Hit måtte jeg!

Stinn brakke og didgeridoo

Det var ikke før jeg ankom X Meeting Point at jeg skjønte hvor stor interesse det var for økologisk matproduksjon i Norge. Det var jo stinn brakke med topp stemning fra første stund! Praten gikk om både fast og løst mens vi lette etter navneskiltene våre, tok en kaffekopp og hilste på gamle og nye bekjentskaper. Stand-området krydde av entusiastiske mennesker med jobb fra hele landbruks-Norge. Mikroorganismer sto utstilt foran kunstverk inspirert av jordlivet. Noen tok et dypdykk i mikroskopiens verden mens andre luktet på kompostjord. Inspirasjonsbønder dannet grønne oaser i folkemengden profilert i grønne t-skjorter og trakk til seg elever fra landbruksskoler, forskere og nysgjerrige dyrkere. Folk diskuterte politikk, gjødsel og pollinering på stands fra interesse- og fagorganisasjoner, små og store frøfirmaer, Norsk Landbruksrådgiving og lokalmatprodusenter. Plutselig ble minglingen avbrutt av en djup buldring og fuglelyder. Vi fulgte lyden til foredragshallen og fikk se en artist spille på et blåseinstrument. Den rytmiske buldringen virket urgammel, og publikum ble trollbundet av didgeridoo-spillingen. Artisten hadde lykkes med å introdusere musikk fra Australias urbefolkning til oss. Norges første Øko-konferanse var i gang!

Økt kunnskap om jordliv

Hovedtemaet for Øko2020 var jordhelse, jordliv og jordas fruktbarhet, og førstemann ut var australieren Joel Williams. I likhet med vår egen Kari Bysveen, mente han at det har vært for lite fokus på de biologiske prosessene bak jordhelse. Han sammenliknet jordhelse med en stol med tre bein, hvor hvert bein symboliserte viktigheten av biologiske, fysiske og kjemiske prosesser for god jord. Det hjalp lite om fysikken og kjemien var i orden, hvis jordas biologiske liv var døden nær. Joel mente at man burde snu blikket fra plantenes overjordiske deler til røttene. Økt kunnskap om jordlivet og mikroorganismer i rotsona ville gi synergieffekter for økt avling ved bedre utvikling og utnyttelse av næringsstoffer samt økt motstandskraft mot skadeorganismer. Han argumenterte for at et mikrobielt biomangfold kunne gi redusert behov for bruk av plantevern i landbruket generelt. Både bakterier, sopp og protozoa trives i plantenes rotsone og deltar aktivt i karbonbinding og andre biologiske og kjemiske prosesser. At jordlivet bidrar til å gjøre næringsstoffer plantetilgjengelige er ingen nyhet, men det viser seg at sopp bidrar mer til jordas karbonfangst enn bakterier fordi for soppmetabolitter er mye mer kompliserte og holdbare enn bakteriemetabolitter. Mikroorganismenes eksudater bidrar til strukturbygging av jord, for når småpartiklene går sammen og danner aggregater som er mer motstandsdyktige mot nedbryting, blir jorda sterkere. Det er viktig at C/N-forholdet ligger på 10-24 fordi karbon blir fanget i levende organismer mens nitrogen blir mineralisert og plantetilgjengelig slik at N-tapet minimeres. Når man tilfører karbon i form av halm til jorda, blir det for det meste brukt til drivstoff for mikrobiell aktivitet.



Hugh Riley, en nestor innen norsk forsking om jord og vanning, bidro blant anna med resultater fra det langvarige Møystad-forsøket. Foto: Kari Bysveen.

Jordstruktur, moldinnhold og Møystadfeltet

Grynstrukturen er avgjørende for riktig vann/luft-forhold og gassutveksling i jorda. Det er viktig at overvann klarer å trekke ned i jorda og dreneres uten å skape anaerobe klima. Grynstruktur og organisk innhold er begge viktig for å forbedre jordas vannlagringsevne. Hugh Riley fortalte at jord som inneholder 6 % mold i et 25 cm matjordsjikt kunne holde på mer vann og derfor forsynte planter med 20 mm mer vann enn jord med 3 % mold, noe som tilsvarte at man kunne vente 5-10 dager lengre før neste vanning. Dette virket direkte inn på bondens bunnlinje. I et klimaperspektiv vil jord med riktig luft-vann forhold være veldig gunstig fordi oksygenrik jord slipper ut mindre lystgass (N2O) enn tung og vassjuk jord. Langsiktige forsøk med konvensjonell og forenklet dyrkningsteknikk fra Møystad (etablert i 1922) viste tydelig at vekstskifter med eng og bruk av husdyrgjødsel førte til økt moldinnhold. Et annet positivt tiltak er bruk av fangvekster som kontinuerlig tilfører eksudater til jorda og bygger opp organisk stoff i rotsystemet. Rileys konklusjon var at regelmessig innføring av en begrenset mengde organisk stoff samt satsing på eng i vekstskiftet var viktig for bevaring av moldinnholdet og oppbygging av god grynstruktur med stabile aggregater.

Økologisk høstraps

Økologisk høstraps til Innlandet? Thorbjørn Lund hevdet at høstrapsen har samme dyrkingsområde som høsthvete. Ikke bare er den verdens nest viktigste proteingrøde, men slår du raps sammen med de andre norske åkervekstene så kan vi oppnå 100 % norskprodusert kraftfôr! Raps inneholder også ernæringsmessig riktig matfett. Norsk kraftfôrproduksjon er veldig positivt for klimaet, men fordelene stopper ikke der. Rent dyrkingsmessig vil raps kunne øke variasjonen i et ellers monotont vekstskifte og dermed bidra til bedre plantehelse for kornbonden. Thorbjørn hadde mye på hjertet og delte sin oppskrift på hvordan en vellykket produksjon så ut. En såmengde på 150-300 gram/daa ga 40-50 planter/m2. Han anbefalte å være forsiktig med å så for mye, fordi for mange planter gir svake planter og dårligere avling. Såtidspunktet burde være 1.-5. august, og gjerne før fordi det er ønskelig med 450-500 døgngrader før vinteren. Det er en fordel å tromle før og etter såing fordi det er viktig for å få jamn og grunn nok sådybde og god jordkontakt. Vekstskiftelengde på seks år anbefales for å redusere smittepress fra klumprot og andre sykdommer. Det er gode dekningsbidrag for denne økoproduksjonen, med mellom 3000-5000 NOK/daa!

Økologisk høstraps hos Thorbjørn Lund i Rakkestad. Når kommer slike åkre i Innlandet? Foto: Thorbjørn Lund.

Biokull til karbonlagring

Et mer klimavennlig jordbruk gjennomsyret hele Øko2020, og Alice Budai fra NIBIO viste til forsøk med biokull som en alternativ måte for karbonlagring i jord. Biokull er forkullet organisk materiale fra planteproduksjon som dannes gjennom pyrolyse. Biokull ser ut til å være veldig stabil i jord fordi det motstår nedbryting bedre enn andre forbindelser. Nedbrytningstiden for biokull skal være sju ganger lengre enn for mold og 60 ganger lengre enn halm, og forventes å ligge et sted over 100 år. Som jordforbedringsmiddel kan det virke positivt. Vanninnholdet på tørkeutsatte jordtyper kan øke fordi biokull kan holde på tre ganger sin egen vekt i vann. Andre fordeler med biokull er binding av tungmetaller og miljøgifter fra forurenset jord og at det har en kalkingseffekt på jord med lav pH. Biokull tilsatt sauefôr kunne til og med tenkes å gi ferdigblandet biokull-gjødsel og reduksjon av metanutslipp fra kjøttproduksjon! Alice lovet mer forskning.

Bekjempelse av rotugras

En av de største utfordringene i økoproduksjon er som kjent ugrasbekjempelse. Flerårig rotugras er vanskelig å bekjempe og krever gode strategier for vekstskifteplanlegging. Tomas Holz fra NLR anbefaler mer langsiktig planlegging i grønnsaksproduksjon, og at flerårig ugras må bekjempes året før grønnsaker eller poteter dyrkes. En av mange strategier er reduksjon av frøbanken i jorda ved bruk av fangvekster og konsekvent bruk av beitepusser for å hindre formering av frøugras. Eng eller grønngjødsling er gode tiltak mot rotugras. Mekanisk bekjempelse er ganske effektivt, forutsatt at man er ute til rett tid og kjører regelmessig med korrekt innstilling av utstyret. Jord bør være lagelig og lufttrykk i dekk må tilpasses forholdene for å lykkes med radrensing. Der det er aktuelt ville faste kjørespor være lurt for å redusere skadelig jordpakking og forenkle arbeid med bruk av lukevogn.

Selv om det kanskje er lettest å se på high tech-roboter i ugraskampen, viser trekanten at bruk av utstyr er viktigere enn merke, og tiltakene nederst i pyramiden har størst effekt. De er som regel også billigere å iverksette. Illustrasjon: T. Holz.

Poteter og grønnsaker fra Solør

Forsamlingen spisset ørene da Solørbøndene Heinrich Jung og Halvor Midtsundstad fortalte om sine grønnsaks- og potetproduksjoner. Her kom det mange gullkorn! De fortalte om alt fra forbedrede arbeidsstillinger i lukevognene til vekskifte med kløver- og belgvekster. Halvor gikk litt djupere inn på potetsorter til økologisk produksjon og mente at 'Solist' ga gode avlinger før tørråten kom, men at den var mer utsatt for kjølmarkangrep. Utover høsten er den heller ikke så god på smak, sammenlignet med 'Troll'. 'Nansen' hadde et stort potensial, men danner lite ris og derfor krever mer oppmerksomhet i ugraskampen. 'Troll' er den mest populære økopoteten fordi den er sterk mot tørråte på knoll, men er dessverre svak på ris. 'Troll' gir mye ris og utkonkurrerer ugraset bedre enn 'Nansen'.

Verdi for konvensjonelt landbruk

Med mer enn 400 deltakere og folk på venteliste, kan jeg trygt si at Øko2020 leverte over all forventing! Da konferansen var over og folk dro hver til sitt, satt jeg igjen med følelsen av at skillet mellom det økologiske og det konvensjonelle landbruket kanskje ikke lengre er så stort som jeg trodde. Overføringsverdien fra Øko2020 til det generelle landbruket var innlysende, uavhengig av om man dyrket grønnsaker, korn, frukt, grovfôr eller bær. Fangvekster, blomsterstriper, langsiktig planlegging og økt fokus på jordhelse er alle tverrfaglige temaer som kan redusere behovet for kjemi i landbruket. Ikke vær redd for å ta med deg spaden ut for å sjekke lagelighet og jordstruktur når våronna melder sin ankomst. Har du lyst til å lese mer om dette arrangementet, finner du foredragene her. Vil du snakke med likesinnede om økologi og jord, har vi folk til slikt: Økorådgiverne Kari Bysveen (jord og grønnsaker), Rune Granås (grovfôr), Stein Jørgensen (grovfôr), Jan-Erik Mæhlum (grovfôr, korn og poteter) og Stein Olav Nyvoll (korn) tar gjerne en prat med deg! Trykk her for kontaktinfo.

Presentasjoner og øko-rådgivere

Klikk: presentasjoner fra Øko2020 for oversikt og nedlasting av pdf-filer.

 

Øko-rådgivere i NLR Innlandet

Klikk på navn for kontaktinfo:

Kari Bysveen, Blæstad 

Rune Granås, Tynset

Stein Jørgensen, Blæstad

Jan-Erik Mæhlum, Skjåk

Stein Olav Nyvoll, Blæstad



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.