Lønnsomme fjøsløsninger for mindre besetninger

27.01.2021 (Oppdatert: 29.01.2021) Morten Berntsen

LANDBRUKSBYGG: Prosjekt Innlandfjøs skal i løpet av en treårs periode lete fram lønnsomme løsninger for besetninger med mindre enn 30 mjølkekyr, for å hindre nedleggelse når løsdriftskravet trer i kraft.

Prosjekt Innlandsfjøs skal lete fram lønnsomme fjøsløsninger for mindre mjølkekubesetninger. FOTO: Morten Livenengen

1. januar 2034 trer kravet om løsdrift for storfe i kraft (lenke til Mattilsynet) . Selv om mange mjølkeprodusenter ønsker å legge om til løsdrift, opplever flere at prislappen for fjøsprosjektet blir for høy. 

– Prislappen blir ofte for høy til at det skapes en lønnsom utvikling. For noen blir denne oppdagelsen spikeren i kista for mjølkeproduksjon på gården. For andre ender det med å gjennomføre en utbygging som i praksis betyr en svært høy gjeldsbelastning i mange år framover, sier Lars Erik Ruud, leder for Prosjekt Innlandsfjøs ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad.

 

Mye ku står på bås

Ruud kan opplyse om at på landsbasis er 2900 besetninger lagt om til løsdrift allerede, mens vi fortsatt har 4300 båsfjøsbesetninger igjen. 

– Båsfjøsbesetningene har en gjennomsnittlig størrelse på 19 kyr, mens dagens løsdriftsbesetninger har 43 kyr, sier han. 

Videre peker Ruud på utfordringene som de små og mellomstore besetningene har ved at er langt færre kyr å dele byggekostnadene på. 

– Mange har søkt å løse dette med å kjøpe mer kvote, men dette er heller ikke gratis. I tillegg må en ofte skaffe mer spredeareal og utvide grasarealet på en eller annen måte. Samtidig kan man stille spørsmål ved hvor bærekraftig et slikt dekk- og diesel-landbruk egentlig er, sier prosjektlederen. 

 

Vil lære av piloter

Prosjektet skal derfor finne fram til lønnsomme fjøsløsninger for besetninger under 30 mjølkekyr. I korte trekk skal prosjektet lære av pilotprosjekter i de åtte spesielt utvalgte kommunene. 

– Selv om vi konsentrerer oss om disse åtte kommunene, skal informasjonen som kommer fram i prosjektet gjøres allment kjent, forklarer Lars Erik Ruud.

– Nå i oppstartsfasen av prosjektet ønsker vi spesielt å komme i kontakt med mjølkeprodusenter som har tenkt å legge om til løsdrift i løpet av ett til tre år. Er du en av disse og bor i én av vertskommunene, kan du melde din interesse, oppfordrer Ruud. 

 

God planlegging er viktig

NLR Innlandet er samarbeidspartner i Prosjekt Innlandsfjøs, og teamleder for byggteknisk rådgiving, Knut Erling Røhnebæk, ser med spenning og forventning på arbeidet og resultatet av prosjektet. 

– Vi er klare til å bidra i et prosjekt som retter seg inn mot mindre mjølkekufjøs og setter gårdens ressursgrunnlag og god planlegging i fokus. Lenge har vi følt at jaget etter å drive stadig større går på akkord med god planlegging i en tidlig fase av et byggeprosjekt, sier Røhnebæk. 

Han viser også til den drastiske nedgangen i antall mjølkebruk på landsbasis, og håper resultatene av prosjektet kan være med å bidra til bevaring og opprettholdelse av mjølkeproduksjon på mindre bruk.

– Mindre, men allikevel gode og lønnsomme mjølkekufjøs, vil være helt avgjørende for å oppretteholde landbruk i hele landet, supplerer Røhnebæk. 

 

Bor du ikke i en av vertskommunene for prosjektet, men har allikevel behov for byggrådgiving? 

> Ta kontakt med en av våre byggrådgivere allerede i dag

Prosjekt Innlandsfjøs

 

Innovasjon Norge Innlandet og Innlandet fylkeskommune finansierer et treårig prosjekt som skal lete fram lønnsomme løsninger for besetninger med mindre enn 30 mjølkekyr. Prosjektet ledes av Lars Erik Ruud, Høgskolen i Innlandet på Blæstad, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, Tine Rådgiving Østlandet og åtte kommuner i Innlandet. Det er Trysil, Engerdal og alle de seks Valdres-kommunene. 

 

> Les mer på prosjektets nettsider



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.