Foreløpig sats er kr 260,- per dekar og søknadsfristen er 15. oktober.
Følgende vilkår gjelder:
- Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd.
- Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler og ikke gjødsles etter høsting av hovedveksten.
- Arealet skal ikke jordarbeides før 15. februar etter søknadsåret
Det spirer som regel både poteter og ugras etter man har høstet potetene. Dette vil også skje der det er sådd fangvekst. Det er uheldig av ugraset får frø seg og at gjengroinger av potet får utvikle seg så langt at det går tørråte på bladverket. I verste fall kan tørråtesmitten overvintre og starte et tidlig tørråteangrep neste år. Mange er derfor kritisk til at man ikke har lov til å sprøyte fangveksten med ugrasmidler. Slått/pussing er et alternativ til kjemiske ugrasmidler. NLR Agder har gjennomført et lite prosjekt der vi sammenligner slått/pussing med kjemisk ugrasbekjemping i fangvekster. Vi fant ut at det er mulig å kontrollere både frøugras og gjengrodde poteter like godt mekanisk som kjemisk. Høstrug og raigras takler pussinga bedre enn bygg og havre.
At arealet ikke skal jordarbeides før 15. februar neste år er ikke noe stort problem for de fleste. Tidligpotet dyrkes som regel på lett sandjord der vårpløying uansett er å foretrekke. Dersom fangveksten har overvintret kan man vurdere en sprøyting med glyfosat (etter 15. februar), men som regel vil det være like greit å bare pløye ned eventuelle rester av fangveksten.
Vi hjelper deg gjerne
Tilskudd RMP
