Landbruket har forpliktet seg til å kutte eller binde fem millioner CO2-ekvivalenter fram til 2030. Klimakalkulatoren er ett av flere verktøy for å nå målene i landbrukets klimaplan.

For Bjørgeberget samdrift ble en gjennomgang av drifta med Klimakalkulatoren en bekreftelse på at de allerede har gjort mye riktig i sin drift for å redusere klimagassutslippene.

Gjennomgangen ble en bekreftelse

Hør Asbjørn Hagene fortelle om gjennomgangen med Klimakalkulatoren på egen gård.

Egen motivasjon for klimaarbeid

Asbjørn Hagene, som er en av to deltakere i Bjørgeberget samdrift, er opptatt av at klimautfordringene vi står overfor blir tatt på alvor.

– Jeg er en av de bønda som er bekymret for klimaet. Jeg tror dette kommer til å bli en av de største sakene for landbruket i tida framover, selv om det akkurat nå har druknet litt i korona, sier Asbjørn Hagene.

Samdrifta var en av pilotgårdene som fikk en gjennomgang med Klimakalkulatoren allerede for et års tid siden, av sine rådgivere i Tine Rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. Resultatet ble ingen stor overraskelse for Hagene.

– Vi hadde en følelse av at vi gjorde mye riktig i vår drift. Gjennom hele året samler vi inn mye data fra både grovfôrproduksjonen og fra mjølkeroboten. Vi prøver å bruke disse dataene til å forbedre oss, forklarer han.

Klimarådgiving i NLR Innlandet

NLR Innlandet har utdannet flere rådgivere i klimarådgiving.

Tallenes tale

Bjørgeberget samdrift slipper ut 0,885 kg CO2-ekvivalenter per kilo energikorrigert mjølk produsert. Dette er lavere enn sammenlignbare gårdsbruk, hvor tallet er 0,913 kg CO2-ekvivalenter.

– Samdrifta gjør mye veldig mye riktig. Det totale utslippet fra mjølkeproduksjonen ligger betydelig under sammenlignbare bruk. 87 prosent av utslippene skriver seg fra husdyra, mens de øvrige 13 prosentene kommer fra planteproduksjon, forklarer Stein Jørgensen, rådgiver i NLR Innlandet.

Sammen Solveig Goplen, rådgiver i Tine Rådgiving, har han vært med på en rekke beregninger med Klimakalkulatoren hos pilotbrukere det siste året.

Skjermbilde 2021 03 25 kl 13 57 54
Figur 1 klimakalk bjorgeberget
Figur 1: Utslipp ved produksjon av 1 kg energikorrigert mjølk hos Bjørgeberget samdrift (blå søyle) og sammenlignbare bruk (gul søyle).

Godt grovfôr gir gevinst

Én av suksessfaktorene for Bjørgeberget samdrift er deres bevisste holdning til å produsere godt grovfôr. De jakter hvert år på et fôr med høg fôrenhetskonsentrasjon og passe tørrstoffinnhold.

– Blant annet er vi opptatt av avlingsregistrering, slik at vi vet hvor mye fôr som høstes på ulike skifter. Sammen med fôranalyser får vi svaret på hva vi har på lager, sier Hagene.

For hver innhøsting rigger Asbjørn Hagene opp ei vekt utenfor fjøset. Når han sanker rundballer, blir hver tredje rundball veid.

– Det er en effektiv måte å finne avlingsnivået på, forteller han.

Han påpeker at det gjelder å utnytte de ressursene gården har, og gjøre det best mulig.

– Noen utslipp ligger fast, og da gjelder det å høste store avlinger slik at man kan fordele disse utslippene på flest mulig produserte enheter, sier Hagene.

Han forteller at ved å produsere grovfôr tilpasset produksjonen i fjøset, blir fôrsvinnet også nær null.

– Vi bruker breiplast på rundballene. Dette gir godt ensileringsresultat. Vi har tatt i bruk en fullfôrblander som blander ulike grovfôrkvaliteter til en miks som er godt tilpasset besetningen. Det er vi svært fornøyd med, sier Hagene.

Effektiv beitestrategi

At mjølkekyrne får gå på beite store deler av vekstsesongen, gir også utslag på Klimakalkulatoren.

– Kua er en effektiv høstemaskin når vi legger til rette for å utnytte beitet maksimalt. Dette gjøres best ved stripe- eller skiftebeiting og systematisk pussing etter hver beiting. Det gir reduserte utslipp i forbindelse med fôrhøsting, sier Stein Jørgensen, rådgiver i NLR Innlandet.

Bjørgeberget samdrift har beitearealer på begge sider av fjøset. På ene halvdelen av arealet er det vanlig beitegras, mens det dyrkes rug og raigras i blanding som beitegras på den andre halvdelen. Brukerne erfarer at dette er et veldig godt system for sine dyr.

Utslipp fra husdyr

Innafor fjøsdøra følger også Bjørgeberget samdrift opp det gode driftsopplegget. Solveig Goplen, bedriftsrådgiver i Tine Rådgiving, forklarer noe av grunnen til de lave utslippene.

– Selv om det i denne versjonen av Klimakalkulatoren kun brukes gjennomsnittskvalitet for grovfôret, får Bjørgeberget samdrift uttelling i regnestykket gjennom at det brukes mindre kraftfôr, forklarer Goplen.

Hun forteller videre at ungt beitegras og tidlig høstet fôr vil gi mindre mentanproduksjon fra vom og tarm hos drøvtyggerne.

Solveig Goplen fokuserer også på svinn som en viktig faktor for å kutte klimagassutslippene i husdyrproduksjoner, og peker på at det ikke er kun på jordet man kan snakke om dette.

– Fokus på alle typer svinn som for eksempel kalvetap, kyr som blir for feite mot slutten av laktasjonen, vonde bein, mastitt også videre er faktorer som vil gi et høgere utslipp fordi verdifull tilvekst og mjølkeproduksjon vil gå tapt, sier hun.

Lønnsomme tiltak

Utenfor kontorvinduet i fjøset hos Bjørgeberget samdrift står mjølkeroboten og arbeider. Foruten å mjølke kyrne, leverer denne roboten en mengde data hver eneste dag. Data som er viktige både for bonden og for klimakalkulatoren.

– Klimakalkulatoren er en imponerende datainnhenting og håndtering. Vi er vant til å samle inn og dele data. Heldigvis har vi en god kultur for dataregistrering i norsk landbruk, sier Asbjørn Hagene.

Klimakalkulatoren henter data fra ulike kilder for å kunne gjøre en beregning av utslippet på gården. Bonden må gi samtykke til å bruke disse dataene. Etter endt beregning kan bonden sammenligne sine utslipp med andre. Her vil sammenligningsgrunnlaget bli bedre dess flere som tar kalkulatoren i bruk.

– Vi betrakter Klimakalkulatoren som et verktøy som gir deg status for din drift. Det pågående utviklingsarbeidet vil etter hvert gjøre det mulig å kjøre ulike simuleringer for drifta. Hva skjer med klimagassutslippene hvis jeg gjør slik eller sånn i egen drift, forklarer Stein Jørgensen.

Samlet landbruksnæring står bak kalkulatoren

Klimakalkulatoren har i dag funksjonalitet for å regne på utslipp fra mjølk-, korn- og svineproduksjon. Øvrige produksjoner følger i tida som kommer. Næringa er tydelig på at det er knyttet mye usikkerhet til beregningene og at kalkulatoren derfor skal være kunnskapsbasert.

– Gårdbrukere kan selv logge seg på Klimakalkulatoren og gjøre en beregning for egen gård. Derimot kan det være vanskelig å gi tallene mening uten en gjennomgang med rådgiver. NLR Innlandet har utdannet flere rådgivere i klimarådgiving, og vi bistår gjerne, sier Stein Jørgensen.

Ei smalet landbruksnæring med 17 aktører står bak utviklinga av Klimakalkulatoren. Det gjør arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra landbruket til et lagspill.

– Hos mjølkeprodusenter har NLR godt samarbeid med rådgivere i Tine. Det er absolutt til det beste for bonden. Målet er at vi skal lage en tiltaksplan for reduserte klimagassutslipp for hele gården - både ute på jordet og inne i fjøset. Da er vi avhengig av at rådgivere fra flere organisasjoner og firmaer samarbeider tett, sier Stein Jørgensen.

Klimakalkulatoren

Et digitalt verktøy utviklet i samarbeidsprosjektet Klimasmart Landbruk for norsk landbruk og norske bønder.