Vi anbefaler generelt tidlig gjødsling av eng, og normalt er gjødsla spredd før vi får signaler om tørke. Unntaket er høgereliggende områder, der gjødselspredning kanskje ikke er aktuelt før vi ser at det blir tørke i lågere bygder. Da kan det fortsatt være mulig å bruke husdyrgjødsel i høgda, og samtidig er det lenge til slått, slik at det bør gjødsles som normalt.
De som er seint ute med husdyrgjødselspredning på våren, når gras har passert 10-15 cm lengde, må vurdere nøye om det er nødvendig og mulig.
Normal gjødselmengde etter førsteslåtten
Med gode vekstforhold tidlig på våren, før tørke slår inn, kan mye av tildelt nitrogen være tatt opp. Får vi mindre avling i 1.slått enn forventa, kan vil likevel regne med at vi har nitrogen til overs til gjenveksten. Enga er ganske fleksibel med tanke på tørrstoffproduksjon for varierende nitrogenfordeling mellom vårgjødsling og gjødsling etter 1.slått. Med redusert 1.slått kan vi forvente at vi henter inn igjen avling fram til 2.slått om vi får gode vekstforhold eller har god tilgang på vatning. Gjødslinga etter 1.slått bør derfor i de aller fleste tilfeller følge plan, sjøl om det er tørt når den utføres.
Gjødslingstidspunkt etter førsteslåtten
Gjødsla kan tilføres straks etter førsteslått, sjøl ved tørre forhold. Det er lite nitrogentap til luft fra vanlige mineralgjødseltyper i Norge, mens urea kan ha relativt store tap. Rapporterte erfaringer fra bøndene i 2018 peker imidlertid mot at det ikke er kritisk viktig å gjødsle rett etter 1.slått med de vekstforholda vi fikk da, i alle fall for de som ikke hadde tilgang på vatning. Bildet var litt mindre tydelig for de med tilgang til vatning, og sjøl med redusert avling i 1.slått og dermed antatt nitrogen «til gode» ble det da hos noen observert tydelig vekstforskjell mellom den som gjødsla rett etter slått og den som venta med tanke på at det var gjødsel til overs fra vårgjødslinga. Mineralgjødselspredning er normalt en rask jobb, så her kan det være mulig å drøye tida litt i påvente nedbør eller vatning.
Husdyrgjødselspredning under tørre forhold
I 2018 kutta mange ut husdyrgjødselspredning etter 1.slått på grunn av frykt for belegg og sviskade, og justerte i stedet mengde mineralgjødsel. Under tørre forhold blir det ofte behov for justering sjøl om du får spredd gjødsla, siden mye nitrogen i husdyrgjødsla vil tapes som ammoniakk.
Sjøl om det er dårlige spredeforhold med stort ammoniakktap er det viktig å få spredd husdyrgjødsla raskt etter slått. Da er det minimalt med bladverk å søle til og svært dårlige forhold for oppformering av anaerobe sporer. De færrest vil kjøpe ny mineralgjødsel til erstatning for den som skulle brukes i tillegg til husdyrgjødsla, og dermed får vi for lite fosfor og kalium til gjenveksten. Kalium er viktig for saftspenninga i planten og dermed avlingspotensialet i gjenveksten. Manglende dekning av kaliumbehov vil trolig slå mest ut på eldre eng, som «tømmer» jordbanken for kalium.
Tilsett så mye vatn du har kapasitet til, så er det større muligheter for at gjødsla trekker ned i bakken og ikke kleber seg til tørre planter. Våtdelen av separert gjødsel har gode spredeegenskaper og vil trolig være fordelaktig i en slik situasjon. Med tanke på fordeling av næring, kan breispredning fungere vel så godt som stripespredning, men ammoniakktapet er større. Med stripespredning må gjødsla ha maks 4 % tørrstoff for å redusere risikoen for gjødselstriper i enga.
Gjødsling etter (sein) andreslått
Eventuell gjødsling etter andreslått tilpasses oppnådd avling og gjenværende sesong. Det kan fortsatt være næringsoverskudd etter de to første gjødslingene, og NIBIO konkluderte etter 2018 at det generelt var nok næring og at denne kom til nytte i gjenveksten. Det kan eventuelt være snakk om litt «stargjødsel» for å sette fart i veksten etter 2.slått, om dette ikke blir altfor seint.
I 2018 tok noen en ekstra og sein slått, og flere ga litt ekstra gjødsel til denne slåtten. Generelt gikk også dette bedre enn venta med tanke på våren 2019, men vi hadde ett unntak der den ekstra slåtten ble gjødsla for sterkt. Rapportene tyder også på en klar samvirkning av ekstra gjødsling til den ekstra slåtten, altså at avlingsøkningen kom ved at den ekstra slåtten fikk gjødsel etter forrige slått.
