De som ikke allerede har fått ut husdyrgjødsla må spre nå, så fort slåtten er unnagjort, mens det er lite nytt bladverk og dermed mindre risiko for å få belegg som hemmer vekst og kan bli med inn i fôret. Har du hundegras, raigras eller strandsvingel er det ekstra viktig å spre så fort som mulig, siden de har svært rask gjenvekst. Utnytt bygevær, både for å få mindre belegg og for best mulig utnytting av gjødsla.
Du bør fortsatt ha fokus på å spre tynn husdyrgjødsel for å få god oppløsing av gjødsla slik at nitrogen tapes i minst mulig grad. Du bør komme ned på 4 % tørrstoff i gjødsla, enten den blir breispredd eller stripespredd. Unngå stripespredning av gjødsel med 5-6 % tørrstoff, da de stripene lett kan bli permanente. Har du dårlig tilgang på vann til fortynning, bør du gå ned på mengde husdyrgjødsel pr dekar (mindre belegg) og vurdere breispredning, men må regne med dårlig nitrogenvirkning.
Sjøl om forholda for bruk av husdyrgjødsel kan virke dårlig nå i tørken, vil alternativ seinere bruk i sesongen være mindre optimalt. Ei gjødsling seint i sesongen innebærer dårlig anvendelse av organisk N, og stimulerer til vekst utover høsten mot innvintringa.
Justering av mineralgjødsla
Til eng med husdyrgjødsel som ikke viser tegn til vekst nå etter slåtten kan du vurdere redusert gjødsling med mineralgjødsel, eventuelt delgjødsling. Der du tok ut normale til høge avlinger i 1.slått er det antagelig mindre restnæring igjen og mer behov for mineralgjødsel.
Mange i Innlandet har fått litt regn nå, kanskje rundt 25 mm siste uka, og det er varsla muligheter regn kommende uka. Variasjonen er imidlertid stor, og dette er vesentlig for vurderinga videre. Erfaringa fra 2018 var at det var viktig å utnytte vatning og nedbør ved å gjødsle tett etter slått, mens gjødslingstidspunkt hadde mindre å bety der det holdt seg tørt. Det viste seg å være viktig å ha god næringstilgang, men delgjødsling kan være et godt tiltak.
På eng med låge avlinger i førsteslåtten vil det være aktuelt å vente med mineralgjødslinga og starte med kun husdyrgjødsel til du ser vekst i plantene, dvs at det grønnes. Utsiktene til vesentlig regn vil avgjøre hvor stort avlingspotensialet til andreslåtten blir, og jo lenger tid det går uten vesentlig regn, dess dårligere ser det ut for andreslåtten. Dersom en gir en mengde mineralgjødsel nå, går det greit an å delgjødsle seinere om det skulle vise seg at avlingspotensialet bedres ved at det kommer mer nedbør. Det koster relativt lite å kjøre gjødsel på engene en ekstra gang. Siste gjødsling bør uansett være før 3 uker til påfølgende slått.
Har en bestemt seg for å kun ta 2 slåtter, er det mer som taler for å gi full mengde mineralgjødsel nå, da en i praksis vil bruke hele vekstsesongen for å høste mest mulig avlingsmengde, og da er det mer sannsynlig at det kommer nedbør innenfor høstevinduet. Det er viktig å nevne at når veksten kommer i gang er det viktig at næringa er konsentrert i den begrensa vannstrømmen som går til planten. Det var i tørkeåret positivt utslag på økt gjødsling sjøl om tørken ellers var begrensende faktor for planteveksten. Derfor skal en heller ikke gjødsle for lite, sjøl om avlingspotensialet ser lavt ut. I slike år som dette er marginal nytte av en ekstra fôrenhet produsert svært høy.
Vurdering av gjødselbehov til tredjeslått
I en del områder er det nå overhengende fare for at det blir både dårlig første-, og andreslått. Da blir en god tredjeslått svært avgjørende. Har man i slike områder gjødsla fullt til første- og andreslåtten vil det kunne være mye næring til en tredjeslått og gjødslingsbehovet vil da være lite.
Det kan være en utfordring å holde igjen på gjødslinga til tredjeslåtten i en situasjon der det ligger an til at denne slåtten skal kunne berge betydelige deler av årsavlinga. Velger bonden å redusere gjødsling til andreslåtten i forhold til avlingsutbytte hittil, blir vurderinga fort at en bør gi en normalgjødsling til tredjeslåtten.
Der avlingene var lave på førsteslåtten vil det sannsynligvis være igjen en del nitrogen, fosfor og kalium fra første gjødslinga. Dersom en bruker kun mineralgjødsel på eng til andreslåtten, vil en trolig kunne bruke 25-2-6 framfor 22-2-12 eller tilsvarende. Med dette kan det spares noe, særlig dersom gjødsla ikke allerede er kjøpt inn.
Diskuter med lokal rådgiver
Det må påpekes at det er stor variasjon i avlingsuttak på ulike geografier og jordtyper, og at det også er betydelige lokale værforskjeller. Bygevær er ofte veldig lokalt, og kan gi betydelig nedbør enkelte steder, og lite andre steder. Disse forhold vil naturlig nok påvirke gjødslingsstrategien. Er du i tvil ber vi deg ta kontakt med en rådgiver for å diskutere dette for akkurat ditt bruk.
Trenger du noen å diskutere med?
