I mange områder er vi lite vant med tidlig tørke, og kommer dermed for seint i gang med vatning og andre tiltak. Når vinteren har vært hardere eller lengre enn normalt, vil plantedekket være tynnere. Er det tørt og varmt i buskingsfasen får vi få sideskudd, høg andel strå og redusert avling i 1.slått. Om det da holder seg tørt fram mot slåtten og du ikke har tilgang til vatning, kan det være tid for å tenke nytt om slåttestrategien.

Mengde eller kvalitet – slå før avlinga visner vekk

Mange tar normalt en relativt stor andel av årsavlinga i 1.slått, spesielt med timotei- eller bladfaks-basert eng. Samtidig er tidspunkt for 1.slått kritisk om du har en plan om intensiv drift med mye høgenergifôr, for da må 1.slått tas tidlig. Har du liten grovfôrbuffer, vil vi generelt anbefale å tenke mengde foran kvalitet med utsikt til et tørkeår, altså vente med slåtten inn mot vekststagnasjon. Fôring etter tørkesommeren 2018 viste at det fungerte greit å bruke mer fiberrikt grovfôr, samtidig som stor mangel gjorde at grovfôr var dyrt å kjøpe.

I 2018 ga vassmangel sterkt redusert avling allerede i 1.slått, og slåtten ble tatt tidligere enn normalt fordi avlinga var i ferd med å tørke vekk. Tidligere erfaring er at det ofte tar tid for eng som har stagnert å starte opp igjen når vi får regn. I 2018 var det for mange ikke langt fram til normal slåttetid, og vi forventa bedre effekt av nedbør eller vatning på gjenvekst enn på stagnert eng.

Når du ser visning/sviskade, har veksten stagnert for noen dager siden. Så er du «velsigna» med ujamn jord med noen tørkesvake flekker kan du bruke disse flekkene som et signal på at slåtten skal starte. Ellers er vandring i enga ei god rutine; når plantene er i god vekst er blada saftspente og friske utover dagen sjøl i tørt vær. Er blada slappe allerede ved 9-10-tida mangler de vatn og veksten er i ferd med å stoppe opp (eller har gjort det).

3 A7 A3009
Å gå i egen eng er den beste måten å skaffe seg oversikt over status. Foto: Morten Livenengen

Forvarsel via VIPS-landbruk

VIPS-Landbruk kan du finne to verktøy til hjelp for vurderinga av vatnings- og tørkestatus: Beregning av vanningsbalanse og Grovfôrmodellen, begge kobla til landbruksmeteorologiske målestasjoner. Tørkestress er vekst- og jordartsavhengig, og her kan du legge inn ulike jordarter og vekststart i enga. Du kan også legge inn utført vatning for enda bedre oppdatering. I Grovfôrmodellen finnes normaldata for noen målestasjoner og du kan legge inn egen «værprognose» utover den drøye uka levert fra Meteorologisk Institutt. Da ser du tydelig stagnerende vekst i tørkeperioder på tørkesvak (lett) jord. For stasjoner uten normaldata er jobben mer manuell, men du kan hente ut data fra et godt/normalt år og sammenligne med inneværende år. Sjøl om du ikke ligger nær en av målestasjonene kan disse verktøyene være til hjelp ved sammenligning med egen vekststart og nedbør.

Tidlig slått for høg kvalitet i varmt vær

Vi har flere år sett at varmt vær de siste par ukene før slått driver fram lignifisering med høg andel ufordøyelig fiber i fôret, som gir redusert fordøyelighet og energiverdi. Med dårlig busking og tørkestress forventer vi at dette forverres. Om du utfra grovfôrstatus har mulighet til å satse på høgenergifôr bør du derfor være ekstra tidlig ute med slåtten etter tørke fra våren av. Var det gode opptaksforhold tidlig på våren kan mye av tildelt nitrogen være tatt opp, skal det fordeles på mindre avling enn normalt og du må regne med høgere råproteininnhold. Dette er det viktig å kontrollere med full fôranalyse.

Slått eller avpassing av gjenvekst etter langvarig sommertørke

Utgangspunktet for slåttetid i gjenvekst vil være det samme som for 1.slått i tørkeår, altså når vi fortsatt mangler nedbør utover sommeren. Får du nedbør eller har tilstrekkelig tilgang på vatning, kan du jo tenke mer avling om du ser at nødvendig mengde kan oppnås. Men tenk også grovfôrbuffer til neste vår, slik mange har gjort etter 2018.

Strategien for gjenvekst avhenger sjølsagt av nedbør; er du heldig og får en god start etter 1.slått, og hva skjer utover i juli? Ha i minne at Nord-Østlandet normalt har nedbørsunderskudd for grasdyrking i juli og august, så her kan du normalt ikke forvente å hente inn igjen mye avling i denne perioden. Tørkesommeren 2018 var det både tørt og ekstremt varmt, med underskudd på vatn sjøl for de som vatna. For de uten vatning ble for mange spørsmålet å pusse av den stagnerte gjenveksten når nedbør ble varsla, eller vente og ta en forsinka slått seint august/tidlig september ? Mange fikk råd om å pusse av, både med tanke på å begrense plantemassen og fordampinga før nedbør og for å stimulere nye skudd og få fart på gjenveksten når regnet kom. De fleste valgte å vente med slåtten, trolig både fordi pussing innebar arbeid og kostnad med usikker gevinst, og fordi de var opptatt med å sikre tilskudd av grovfôr på andre måter/steder. Ettersommeren og spesielt høsten ga bedre avling enn venta, da den seine andreslåtten ble brukbar og flere tok en ekstra og sein siste slått ut mot eller i oktober. Det må også sies at veksten starta uventa raskt da nedbøren kom i slutten av juli 2018, med tanke på de uttørka/svidde grasarealene vi hadde.

Skjermbilde 2023 06 09 kl 10 20 43
Avpussing av stagnert vekst kan være et tiltak i forkant av varsla nedbør. Illustrasjonsfoto: Morten Livenengen

Sein og ekstra siste slått

Når veksten til 2.slått starter seint på sommeren, er det naturlig å ville hente maksimal avling, spesielt en tørkesommer som 2018. Det betyr som regel slått på ugunstig dato med tanke på innvintring, men i kriseår er det bare å håpe det går bra og at neste år blir bedre. I 2018/2019 gikk det uventa bra, med lite rapportert skade på plantedekket våren 2019. Dårlig førsteårs eng skyldtes hovedsaklig skader oppstått sommeren 2018. Vi kan antyde to årsaker til at det gikk bra: enga var utvokst og hadde næringslager for vinteren da den ble høsta seint i 2018, og vi fikk en relativt gunstig og kort vinter etterpå. Hundegras er tørkesterkt og greide seg relativt bra gjennom 2018, men denne arten er mest utsatt for siste slått på feil tid. Her bør du være mer nøye på dato, men ikke minst sørge for minst 10 cm stubbehøgde på siste slått.

Om lag en fjerdedel av de intervjuede bøndene fra 2018-19 tok en ekstra (og sein) slått i 2018, og rapportene viser at disse fikk større årsavling enn de som ikke tok ekstra slått. Generelt gikk også dette bedre enn venta med tanke på våren 2019, men vi hadde ett unntak der den ekstra slåtten ble gjødsla for sterkt. Rapportene tyder også på en klar samvirkning av ekstra gjødsling til den ekstra slåtten, altså at avlingsøkningen kom ved at den ekstra slåtten fikk gjødsel etter forrige slått.

3 A7 A1505
En sen sisteslått i 2018 berga mye grovfôr for mange. Dette gikk generelt bedre enn frykta for de fleste, men man må være klar over risikoen for dårlig overvintring ved sen slått. Foto: Morten Livenengen