Pr 30.juni er det fortsatt noen uklarheter rundt vilkåra for høsting av kornåker til grønnfôr og eventuell innsåing av ettervekst på arealet. Dette er viktig å få avklart både for egen åker, og i enda større grad om du får tilgang til areal hos en kollega, før du investerer i arbeid, gjødsel og frø, sjøl om såtid er helt avgjørende for utbytte.
Hvilke arter og blandinger er aktuelle å så ?
Spørsmålet ble aktuelt i tørkeåret 2018, og ble fulgt opp med forsøk i NIBIO-regi i 2018. Dette var også undersøkt i to lokale felt på Hedmarken i 1993 etter tørkeåret 1992. Vekstforholda i tørkeår er mye dårligere enn normalt, så avlingene i tørkeår blir trolig lågere enn i forsøksår. I 2019 var temperaturen litt høgere enn normalt, og det var litt mindre nedbør enn normalt på de fleste forsøksstedene.
Les hele omtalen: Avlingspotensiale i seint sådde ettårige vekster
Last ned NIBIO-rapport: NIBIO Rapport 2020/6/104 (pdf)
Fôrraps og grønnfôrnepe gir godt høstbeite
De korsblomstra vekstene etablerer seg raskt og ga gode avlinger i forsøka, spesielt i de høgereliggende bygdene der de var avlingsvinnere. De gir blautt fôr, som er egna til beite, ikke vinterfôr. De blir ofte angrepet av insekter og (tidlig) bekjemping er nødvendig for å oppnå gode avlinger. Aktuelle insektsmidler har høge krav om avstand til vann, men avdriftsdempende tiltak kan redusere avstandskravet mye.
Korn og raigras kan gi grei avling, og er vårt førstevalg
Korn og raigras ga bra avling i forsøka, og er enkelt å dyrke. I lågereliggende bygder ga raigras i reinbestand (2 kg westerwoldsk + 2 kg italiensk) bedre avling enn bygg + raigras, mens det var omvendt i høgereliggende bygder. Vårt generelle råd er så blanding av korn og raigras, da raigras kan bli veldig tynt ved tørkestress. I NIBIO-serien ble bygg og høstrug prøvd i reinbestand, med bedre avling av bygg. I felta på Hedmarken i 1993 fikk vi samme avling av bygg eller havre i blanding med raigras.
Bygg og havre har hver sine plantevernproblemer, typisk mjøldogg i bygg og fritflue i havre. Mjøldogg kan ta helt knekken på bygg med tidlige angrep på små planter, så sortsvalg og sprøyting må følges opp. Det samme gjelder skadedyr i havre, som for øvrig også er foretrukket av hjortedyr. Pass på behandlingsfrister og avstand til vann.
Les generell vurdering: Bygg eller havre i grønnfôret
Tidlig såing er viktig
I NBIO-serien ble felta sådd til to tider, ca 10.juli og 25.juli både i lågereliggende og høgereliggende bygder. Avlingsnedgangen ved utsatt såing var stor, med låge beiteavlinger som resultat. Sein såing er bare aktuelt i spesielle tilfeller, og gir høg fôrpris.
Rundball eller beite
Tre arter/blandinger ble høsta både som beite tidlig i september og samtidig med andre arter tidlig i oktober. Dette gjaldt bygg + raigras, høstrug og raigras i reinbestand. Tilveksten den siste måneden var liten, og forskerne antar denne driftsmåten reduserte avlinga i blandingene. Vår konklusjon er at du må bestemme deg; enten vinterfôr eller beite, og la veksten stå lengst mulig om det skal bli vinterfôr.
Såing og gjødsling
Lett jordarbeiding er bra for å få et godt såbed å spire i; så lite som mulig, så mye som nødvendig. Ta vare på jordfuktigheten, la jorda ligge til det er utsikt til nedbør nok til spireråme og vel så det. Tromle etter såing så frø får jordkontakt og sjansen for vanntransport oppover øker.
Gi minst 5 kg nitrogen pr dekar for sikker næringsforsyning til brukbar avling. Forsøkene i NIBIO-serien fikk ca 8 kg N. Det er for usikkert å stole på rest-nitrogen etter forrige avling.
