Med godt spredeutstyr og litt bearbeiding av tallen i forkant erfares det gode spredebilder og reduserte gjødselkostnader. Med talle og fastgjødsel oppå enga har bønder lykkes.
En del bønder har nå fått en klimaberegning for sin gård i klimakalkulatoren og noen har også hatt en klimarådgiver på besøk. Klimakalkulatoren tar høyde for mange faktorer i drifta og gir en beregning av gårdens klimaavtrykk. Mange undrer seg likevel på hvordan gode jordhelsetiltak blir synlige eller premieres.
Jord og jordsmonn har ulike kvaliteter. Hvordan kan vi utnytte og tilpasse dyrkinga til de ulike kvalitetene jorda har, finnes den perfekte jorda og kan vi fø verden ved å dyrke mat i «farfars frakk»?
En del har dessverre fått ødelagt grasavlingene sine som følge av flom i år. Graset kan kanskje ikke lenger brukes som fôr, men vi bør likevel ta vare på det som en næringsressurs. Graset har godt med næringsstoffer og ved å kompostere den ødelagte avlinga kan næringsstoffene føres tilbake til jorda og legge grunnlag for bedre avlinger senere. Hvis skiftet uansett skal fornyes kan du også velge å pløye ned etter eventuell sprøyting og pussing av enga. Så hva trengs for å kompostere graset? Her er en grov framgangsmåte for å kompostere.
Den sagnomsuste spirehemmingen er ikke lett å bli klok på, og det er kanskje et uttrykk som blir brukt når en ikke alltid greier å finne en årsak til at etableringen av ønskede vekster helt gikk som det skulle.
NLR Østafjells har i år, med støtte fra Viken Fylkeskommune anlagt et forsøk med biokull på næringsfattig jord i Ringerike. Biokull er antatt å være et viktig tiltak for å lagre CO2 og dermed redusere klimaavtrykket fra landbruket. Foreløpig er det nesten ikke brukt biokull på jordbruksarealer i Norge. Men ny industri kan øke tilgjengelig volum av kull og løsninger for godtgjørelse for CO2 fangst kan gjøre det mer interessant økonomisk.