Angrep av tørråte har stor økonomisk betydning i både økologisk og konvensjonelt landbruk. Det er den sjukdommen det konvensjonelle landbruket bruker mest tid og penger på å bekjempe. I økologisk dyrking er tørråten en av flere årsaker til låge avlinger.
Bruken av fangvekster bør økes i korn, men også etter potet og grønnsaker. I tillegg til den gode miljøeffekten fangvekstene har, er den agronomiske effekten og tilskudda verd å ha med seg.
Effekten på spirehemming av ulike ugrasfrø ved lagring i husdyrgjødsel er avhengig av tid og temperatur. Jo lavere temperatur, jo lengre tid er nødvendig for å drepe høymolefrøene.
Rabarbra kan dyrkes til eget bruk i hele landet. Men kan den bli en liten attårnæring i Nord Østerdal?
Ugrasharving utføres først og fremst i korn, men kan også gjøres i potet og noen grønnsaker. Det er fortsatt et mål at bruk av kjemiske plantevernmidler skal ned, og ugrasharving er derfor et godt tiltak.
Kjøring på fuktig jord er hovedårsak til dårlig jordstruktur. Dernest kommer antall overkjøringer, og traktor og redskap sin totale vekt. Dessverre er potetdyrkinga innom alle disse «syndene». Desto senere en potetsort er, desto større fare er det for at det høstes under ugunstige forhold. Hvilke muligheter finnes for å bedre jordstrukturen?
Det var fra riktig gammalt av, man sa at man måtte harve djupt til potet. Dette var i et system med mye eng, så dette var et godt råd for å få tilfredsstillende oppkutting og omdanning av torva. I dag vet vi at intensiv jordarbeiding ødelegger jorda, fører til erosjon, det er kostbart osv, så vi bør nok redusere på jordarbeidinga.
Jordas moldinnhold har stor agronomisk betydning. Med ulik dyrkingspraksis kan vi påvirke moldinnholdet og andre jordparametere både negativt og positivt.
Mange føler på "jordarbeidings- og plogskam", men per dags dato er stubbharving og pløying viktigste tiltak for å bekjempe rotugras i økologisk produksjon. Og tiltaka må du utføre i tide.
Regnet og de lave temperaturene siste halvdel av mai og starten av juni har gitt oss en krevende start på vekstsesongen i hele Nord-Norge. Noen kom i gang med potetsetting og såing før regnværet kom, og er bekymret for ugrassituasjonen og nedvasking av gjødsla, mens andre venter utålmodig på at regnet skal gi seg sånn at de kommer i gang med våronna.
Unngå ekstra spordekning og kjøreskade i rundballesankinga med gjennomtenkt kjøremønster. På grasmark kan pakkeskaden være moderat under tørre forhold, mens trakkeskaden (knusing av planter med dekka) oppstår uansett. Hent ut ballene snarest råd både med tanke på skade, kvalitet og etterfølgende gjødsling.
Potet er ei plante som faktisk sliter med dårlig jordstruktur for å vokse godt. Vatn etter store nedbørsmengder renner saktere ned til grøftesystemet i pakka jord, som igjen kan øke framveksten av flere sjukdommer, slik som vorteskurv og bløtråte.
